En vanlig dag på jobben – men en dag da hverken toleransen, diskusjonslysten eller tålmodigheten var på sitt beste:

– jeg er veldig for non-profitt prosjekter for de fattige, sa en kunde

-javel. hvorfor det?

– jeg synes det er flott at de fattige i sør kan vises oss et alternativ til vårt forbrukersamfunn, for hos oss styres jo alt alt av profitt.

– hva får deg til å tro at selv om noe er organisert som non-profitt, så er det ingen som tjener på den organisasjonen?

– javel, men det er uansett veldig bra at fattige kan organisere seg alternativt og stå i mot de multinasjonale selskapene, som kun er ute etter profitt.

– hva får deg til å tro at det er de fattige selv som har valgt denne organisasjonsformen?

– men – altså, det er jo flott at de kan styre sin egen hverdag og ikke være pålagt de mulitnasjonale selskapenes jag etter profitt og effektivitet.

– INGEN av de fattige jeg kjenner som er sysselsatt i non-profit prosjekter ville ha sagt neitakk til en fast jobb dersom det hypotetiske skulle skje at et multinasjonalt konsern skulle komme med et tilbud.

– men storkapitalen har alltid utnytta fattigfolk.

– ja, de – og alle andre.

– og det er ikke sikkert at de fattige ville fått fast jobb hos de multinasjonale – og sånn sett blir de enda mer utnytta. prosjektene de er knytta til er jo nær dem i lokalmiljøet. og da er det vanskeligere å utnytte.

– de har jo ikke fast jobb i non-profittprosjektet, heller.

– men profittjaget vil medføre at de lavest nede på rangstigen vil måtte ta støyten i et multinasjonalt selskap.

– det er alltid de nederst på rangstigen som tar den største støyten.  også i nærmiljø-prosjekter.

– men multi-nasjonale overkjører grunnleggende menneskerettigheter gang på gang – sånn har det alltid vært.

– men da har man jo media og myndigheter og ILO og etiske vaktbikkjer, som etterhvert følger de multi-nasjonale selskapene med argus-øyne. non-profit-prosjektene og NGO’ene er det jo ingen som stiller kritiske spørsmål til.

– men det er jo ingen som tjener i non-profitt prosjektene og i NGO’ene.

– ja, der er vi tilbake til start, og jeg gidder ikke å ta runden på nytt. for å si det rett ut: det du sier er det rene skjære vås.

jeg ser nok aldri den kunden igjen.