Jeg har tidligere referert til en glimrende nettavis- Mahala. Alt du ennå ikke vet om kultur i vid forstand kan du oppdatere deg på her, og man trenger ikke være spesielt Sør-Afrika-interessert for å ha utbytte av nettstedet. (men det er selvfølgelig et fortrinn) Når jeg synes det blir for mye deprimerende lesning på interweb’en, eller rettere sagt, for mange deprimerende meninger og ytringer, så tar jeg meg ofte en time-out på www.mahala.co.za .

Der er det unge flinke folk som skriver, fotograferer, anmelder, synser og mener – og alt er gratis og tilgjengelig for alle, også print-utgaven. Og når de ikke skriver og den slags, samler de inn surfeutstyr og driver gratis surfeskole for township-barn. Man får jo tro på folk og framtid ved å lese Mahala – ikke fordi de redder verden, for den slags driver de ikke med – jeg tror de har mer enn nok med å være alternative og undergrunn. Men de er rett og slett flinke, dedikerte  – og ikke minst grundige.

Her om dagen kom et voldsomt og temperaturfylt angrep på Bono – for anledningen gitt tilnavnet Bozo: «Turning African Suffering into his own personal b®and leveraging device». Bono bruker Afrika som sin personlige lekegrind, fordi det gir livet hans en dypere mening – mens han samtidig bruker sitt eget bilde av Afrika til å berike seg selv i ordets meget bokstavelige betydning. Og den kombinasjonen er uspiselig og hyklersk.

Hørt den før? Jada. Og rammer ikke denne kritikken også andre enn Bono? Joda. Gjett om den gjør. Men denne kronikken er mer spesifikk i sin kritikk – og dessuten morsommere – enn hva man vanligvis leser.

Så les i vei – og gå ikke glipp av den siste setningen:

We’re one, Bozo. But we are not the same.

http://www.mahala.co.za/culture/bozo

Og les gjerne mer på Mahala – når du først er inne på sida.