Jeg heier på det norske sosialdemokratiet. Og har vel egentlig trodd at det gjør også de fleste andre her i verden, når de får tenkt seg om. Heier på den ”skandinaviske modellen”, et greiere ord å bruke, kanskje, slik at dette ikke blir partipolitisk.
Jeg har tenkt at alle egentlig er for at likt arbeid skal gi lik lønn, at alle skal ha samme sjanse til utdannelse, samme sjanse til god helse, samme sjanse til å brødfø seg selv. Og for å få til det må det være et godt og sunt samspill mellom stat, privat næringsliv og sivilt samfunn – og at disse 3 aktørene er det store ”vi”, der ingen er irrelevante. Særlig har jeg tenkt at dette har vært prosjektet til ”det nye Sør-Afrika”, og at alle oppegående mennesker her i landet jobber mot dette målet, mot den skandinaviske modellen.
Til min store forundring har jeg opplevd at det er det motsatte som gjelder. Det er ikke de som blir likere oss, det er vi som blir likere dem.
Craftprat 