I 2015 ble Rietbron Handcraft del av Karoo Angels. Håndverksgruppa som sådann hadde eksistert i 7 år, igjen startet og opplært av Gardi og Hannelie, og med Isandi som aktiv handelspartner. Rietbron Craft holder altså til i landsbyen Rietbron, som er i utgangspunktet mye større enn Vondeling, men like isolert. Beliggenheten på den enorme øde Karoo-sletta er nærmest naturstridig.

Rietbron Craft laget blant annet hjerter og engler i ståltråd, såkalte Engelinas. Fantastisk fine. Fortsatt er de nesten 1 meter høye englene noe av det fineste jeg tar fram hver jul.

Men de slo ikke an på samme måte som Vondelings engler. Min teori er at de manglet antakelig den subtile melankolien som fantes i Vondelings fjærengler. For også Vondelings ståltråd-engler mistet marked idet fjærenglene så dagens lys. Og sånn er det fortsatt.

Rietbron Handcraft var og er en bemerkelsesverdig håndverksgruppe. Når jeg forteller erfarne håndverkseksperter i det sørlige Afrika om Rietbron, om denne gruppa som helt selv har utviklet et samlebåndsprinsipp i produksjon, fordi de har funnet ut at det lønner seg, som helt selv har utviklet et slags velferdssystem seg i mellom, med betalt svangerskapspermisjon og lønn under sykdom, som helt selv har innført regler for arbeidstid og avspasering, som helt på egen hånd tar beslutninger om at de ikke vil ha pengestøtte fra myndighetene, fordi det tar vekk fokus fra jobb og betyr så mye unødvendig rapportering og merarbeid for dem, så måper alle ekspertene. Det er en modenhet, et samhold og en stolthet i den gruppa som ikke har sin like.

Så det er klart – når det gjaldt Rietbron Handcraft så måtte man gå noen ekstra runder for å prøve å finne et produkt som kunne selge i bøtter og spann. Fordi de fortjente det. Og dessuten – vi som ikke lever av å lage engler for hånd, vi trenger allikevel håp, ikke sant? Så vi trenger sånne som Rietbron Handcraft.

Samtidig hadde Vondeling altfor mange bestillinger. Så løsningen var åpenbar: Rietbron må lage engler, de også. Men vi visste at det var utfordringer knyttet til dette. Ikke i Rietbron. Men i Vondeling. For mange av Vondeling-håndverkerne hadde hele sin identitet knyttet til nettopp englene. Englene gjorde at de kunne gå med hevet hode når de var i Willowmore, englene hadde gitt dem inntekt, englene var nærmest deres signatur, særlig blant de som ikke kunne lese og skrive. Og dessuten hadde de jo vært på tv, de hadde vært i blader og aviser – og alt dette var på grunn av englene. De følte at de nå ble sett av omverdenen. På grunn av englene. Og de var livredde for at noen, eller noe, skulle ta fra dem denne nye identiteten. Løsningen måtte være at Rietbron lagde noen andre engler enn Vondeling – og derfor ble Baba-englene – de minste englene – skapt. Som et supplement, og ikke en konkurranse til Vondelings engler. Men også dette var vanskelig for Vondeling-håndverkerne.

Hannelie og jeg utviklet en plan for Baba-englene og tidlig i 2015 dro vi til Rietbron og jobbet sammen med håndverkerne der. Fordi Rietbron allerede hadde lang håndverkserfaring, så tok opplæringen mye kortere tid enn i Vondeling – og i løpet av en uke var alt på plass. Jeg tok et bilde av de første Baba-englene, og sånn så de ut:

Og så dro Hannelie hjem til Port Elizabeth og jeg dro hjem til Norge – klar for neste fase: Volum-produksjon. For var det én ting som vi hadde lært i løpet av årene med Vondeling-engler, så var det at én ting er at prototyper, laget i ro og mak og med umiddelbar tilbakemelding fra kunden (dvs meg), alltid blir nesten perfekte. Noe annet er det når det skal lages mange engler i høyere tempo for store bestillinger. Da kan det ofte gå utover kvaliteten. Er det godt sjekket at fjærkjolen sitter fast? Er det riktig lengde på fjærene, og er det for mye eller for lite fjær? Er det filthodene jevne og nokså like i størrelse og uten misfarging? Er det for få eller for mange perler på vingene? Er ståltråd-endene festet slik at de er usynlige? Er det riktig proporsjoner på vingene i forhold til fjærkjolen? Er perle-glorien riktig plassert? Er det sjekket at hengetråden er godt nok festet på enden? Har alle englene navnelapp?

Alle disse kvalitetsmarkørene for en «perfekt» engel får man kun til dersom håndverkerne må lage mange. Og det må de øve seg på. Mengdetrening gir kvalitet. Men det var jo ikke mulig for Rietbron-håndverkerne å kunne sitte å øve seg på mengdetrening uten noen inntekt, så da ble løsningen at Isandi gav dem en stor ordre. 200 av hver av Baba-englene. Det ble 1200 engler, dersom jeg ikke husker feil. Ikke å anbefale, sånn reint bedriftsøkonomisk, det er klart.

Jeg trodde vel den gangen at Baba-englene kom til å selge like godt som de større englene, men det gjorde de ikke. Det var først da Rietbron begynte med det som virkelig ble best-selleren over alle – Gardi-englene, de som hadde 3-dimensjonale heklede vinger – at inntekt og bestillinger ble sikret for gruppa.

Men som alltid – når noe ikke har gått som planlagt – så har jeg lært at jeg må tenke: Og hva kan jeg lære av dette?

Og hva lærte jeg? Jo, at dette med mengdetrening var riktig. For kvaliteten på englene var god. Så denne metoden måtte fortsette.

Og så lærte jeg at det ikke er sånn at de rimeligste englene selger best. Det er andre faktorer enn pris som gjør om en engel blir en bestselger. Det handler om dette udefinerbare ‘noe’ som de større fjærenglene har. Englene blir ikke solgt først og fremst fordi de er søte, men fordi de er vakre.

Og så lærte jeg å ta på alvor redselen Vondeling-håndverkerne hadde for at noen skulle frarøve dem deres identitet, ved at noen andre også skulle lage engler. Og det resulterte i fellesaktiviteter med de to gruppene – utflukter både her og både der – og ikke minst, All Crafters Meeting – ACM – det årlige årsmøtet i englefabrikken – der alle er samlet. Krever en god del logistikk, men det er uten tvil verdt det.

Og på årets ACM skjedde en milepæl, 9 år etter at Vondeling-gruppa ble så opprørte over at Rietbron-håndverkerne også skulle lage engler. Nå satt Rietbron-håndverkerne og lærte bort deres store «hemmelighet» til Vondeling-gruppa – nemlig hvordan hekle de etterspurte 3D-vingene. For flere må rett og slett kunne lage dem, for disse er blitt selve signaturen til Karoo Angels.

Og ingen var opprørte, og stemningen var god.