Craftprat

om dette og hint – og særlig om Afrika

Kategori: Handel og håndverk og litt av hvert i den anledning

Når det handler om Afrika så blir det vel mye om fattigdom og bistand?

  • Just indirectly affected – en historie om Sør-Afrikas xenofobi

    Joe Mapfuno er en av Isandis leverandører av ståltrådkunst. For dem som er litt kjent med Isandi-produkter, så er det altså Joe og hans folk som lager de såkalte «madrassfjær-produktene» under navnet JoJo Wire Metal – her ser du noen av produktene som Joe foreslår for høsten:

    Joe er eksil-zimbabwer i Cape Town, her har han bodd i snart 14 år. Vi spiste frokost sammen forrige lørdag, for å snakke om bestilling av varer til julesalget.

    Vi snakker jo også om mye annet, om Zimbabwe osv. Men for tiden er et naturlig tema Sør-Afrikas fremmedhat, som har gitt groteske utslag i noen av township’ene utenfor Johannesburg og videre forplantet seg til et par township’er utenfor Cape Town. Jeg spurte Joe om han på noen måte var påvirket av opptøyene og aksjonene. «Just indirectly», svarte han. «Og det vil si?», spurte jeg. «De fleste av folkene som jobber for meg, unge eksil-zimbabwere, bor i township’en. Vi fikk nyss om at det var uro på gang, og jeg ringte dem og gav beskjed om at de måtte samle sammen eiendeler og stå langs veien, og så ville jeg komme å hente dem med bakkien. Vi tok 4 bakkie-turer, og rakk å få dem ut før mobben slo til. Alt de ikke fikk med seg, ble enten stjålet eller ødelagt. Så det bor hos meg 12 stykker – vi har 2 rom, og hos onkelen min bor det 30 stykker. Men det har roet seg nå, så de flytter nok tilbake. So I have just been indirectly involved.» «But how can you call that indirectly involved? To me you seem to be very much directly involved» Joe ler. «You know, we Zims know the difference between directly and indirectly involved».

  • Julepynt og uglehus

    Jeg har nettopp vært på veien i 2 uker, og hadde med meg tilbake i kofferten prototyper på årets julepynt fra håndverksgruppene vi samarbeider med i Vondeling og Neu-Bethesda. Vondeling og Neu-Bethesda er altså småsteder i Eastern Cape – dette store området i «midten» i Sør-Afrika, som inkl blant annet områdene Karoo og Transkei. Neu-Bethesda er forøvrig berømt for The Owl House – en noe eksentrisk dame bodde her i alle år og laget stadig flere ugler og andre figurer i ymse størrelser og utgaver. Vi snakker seriøst mange ugler og figurer. Noen mener det er noe overnaturlig og utenomjordisk knyttet til The Owl House, og drar dit av den grunn, andre drar kun for å se på et av de rareste husene i det sørlige Afrika. Her er et bilde fra Owl House:

    Så langt uglehuset – noe av det andre man har i Neu-Bethesda er en liten håndverksgruppe som i år for første gang skal lage julepynt til norsk hus og hjem. I filt. Vi har bedt dem om å lage «snøballer» a la Karoo, dvs. med perler og knapper, som er viktig ornamentikk i Xhosa-kulturen. Sånn ser noen av prototypene ut:

    Vondeling er en annen liten landsby, der de faktisk fortsatt ikke har strøm – men der fjorårets store julepynt-suksess hos oss blir laget – strikkede engler i ståltråd. Vi var utsolgt allerede i begynnelsen av november.

    «Norwegians can’t get enough Christmas stuff and angels» sier jeg. «Really?? But why do you always go for so boring colours?» «Well, you see, Norwegians are true traditionalists when it comes to Christmas. One mustn’t provoke them too much.»

    Gardi er sjefsdesigneren for gruppene i Eastern Cape – fantastisk dyktig og med en unik pasjon for hva hun driver med. Jeg mistet litt pusten da disse enorme strutsefjær-englene dukket opp av esken hennes, godt over halvmeteren høye! Slik ser en av årets strutsefjær-julenyheter fra Vondeling-gruppen ut:

    Det blir jo mye bagasje etterhvert på en slik tur – og flaskehalsen er å komme inn i Namibia med alt dette. Der er det skeptiske tollere – og jeg blir alltid stoppet. Intet unntak denne gangen, heller – jeg reiste jo rundt med en anseelig kolleksjon av volumiøse strutsefjær-engler. Så i tollen i Namibia stilte jeg med 6 store kolli, for et opphold på 2 dager. Det virket lite troverdig. «I travel with angels – do you want to have a look?» Jada, det vil tollerne gjerne. Og opp av eskene kom Vondeling-englene. Intens øyebrynheving hos de namibiske tollerne. «Is there stuff like this in the other boxes, as well?» «Yes, I love angels». «I will let you go, because I cannot think of one single Namibian wanting to have stuff like this in their homes, so I don’t fear that you will cheat on the Namibian tax authorities, because you will not have any buyer here for this. You folks are just crazy – travelling with angels.»

  • Fairtrade og tradefair og alt som er gøy

    Tidlig i tenårene leste jeg, som de fleste jenter, ymse blader for min målgruppe – og der var det alltid egne sider der man kunne skaffe seg nye pennevenner. Vi snakker pre-msn og facebook-tid. Ved å beskrive seg selv som spesielt festlig og interessant håpet man på at det ville dumpe ned mange brev i postkassen. Man måtte selvfølgelig beskrive hva slags interesser man hadde her i livet, og sikker gjenganger var følgende: «Hester og gutter og alt som er gøy»

    Jeg tenker på denne setningen når jeg hører og leser om folk som uttaler seg om Fairtrade, i ett eller to ord, med eller uten store bokstaver – eller i omvendt rekkefølge – og tenker at det er den komplette forvirring som råder, og at den jevne forbruker må jo bli svært skeptisk til det hele, fordi begrepet tømmes for innhold før det i det hele tatt har fått en sjanse her i landet.

    Og jeg lurer også på om disse ymse akkrediteringsorganisasjonene egentlig vet hva som er ståa «der nede på grassrota», og at selve det brennende ønsket om at ting skal fungere bra for de fattige, overskygger vår evne til å ta innover oss fakta om at det vi tror er så bra, mange ganger fungerer mot sin hensikt. Men vi gjør jo selvfølgelig så godt vi kan og utifra de beste hensikter, alle vi som er opptatt av fairtrade og tradefair og alt som er gøy. Mitt spørsmål er bare om hvor lenge det holder, hvor lenge man kan holde på, bare fordi intensjonene og hensiktene er gode.

  • Jeg tror jeg begynner nå

    I set up the Norwegian based craft trading company Isandi in 1999 – and somewhat 10 years down the line I have learned and experienced a fair share to finally feel comfortable about sharing some thoughts about what works and what does not work when it comes to trading with small scale grassroots producers in the fascinating and multifaceted societies in southern Africa. That part of the world never ceases to surprise, astonish and fascinate me.

    I will mostly blog in Norwegian (well, have not decided yet) – and write quite a lot about the issue of my main preoccupation these days – how to ensure systems and setups that entitle the crafters at grassroots levels to access more of the value chain in the Craft Sector. Take all the fuzz words you know about development and poverty alleviation, take all the prejudices we have when it comes to who are the bad and who are the good guys – add to it amazing people, nature, places, fashion, trends, music, films, litterature, as well as crime levels, rapes, xenophobia, aids, tb, malaria, unemployment, ignorance – I guess these are some of the issues I will write about.

    It is nonsense when people say that Africa is not sustainable. Perhaps it is their image of what Africa should be, that is not sustainable. But Africa is the most sustainable of all continents. Because it has survived everything. And that is why I believe that also the crafters at grassroot levels are doing sustainable work. They have also survived everything. And now it is their turn to have their fair share.