Jeg er i Cape Town for tida, og som vanlig tar jeg meg en gåtur fra toppen av Kloof street og videre over i Long Street og helt ned dit Long street ender, nesten nede ved havna. På en sånn gåtur oppdager man alltid noe nytt og får masse å tenke på i etterkant. I går hadde turen et spesielt formål – og det var å oppsøke en sidegate i den mest hektiske delen av Long street, der hvor du finner backpacker-stedene, nattklubbene, barene, fortauskafeene, restaurantene, 2nd-handbutikkene, musikk-sjappene, streetwear-butikkene, konseptbutikkene og all verdens type butikker og business’er over tema ”afrikansk” , og hele området er innkapslet i dagga og marihuana-lukt  – kort sagt, der hvor alle unge vestlige turister på såkalt budsjett oppholder seg mens de er i Cape Town. Særlig om kvelden og natta.

Så jeg gikk altså i Keroom Street. Jeg hadde nemlig hørt av venner at der var det nå nylig blitt hijacket – altså kapret – en bygning, på samme måte som Hillbrow bydelen i indre Johannesburg by er beryktet og berømt for – der blir det nærmest omtalt som en epidemi. Men i Cape Town?? Dette måtte jeg altså sjekke ut.

Det er jo ikke helt opplagt å se  forskjell på en kapret og en ikke-kapret bygning. For det står jo selvfølgelig ikke noe skilt som forteller at dette huset er kapret.  Og det at en bygning ser litt falleferdig ut, trenger ikke å være tegn på noe som helst uvanlig, det er mange slike bygninger i Cape Town.

Men altså – 50 meter fra Long streets hektiske uteliv, er det en kapret bygning i 8 etasjer. Og hadde jeg ikke visst om det, så hadde jeg vel bare tenkt at dette var nok en veldig stusselig boligblokk – litt rart akkurat her, kanskje – men den skal vel renoveres, og da blir antakelig ikke mulig for de som bor der nå å kunne fortsette å bo.  Ikke akkurat sosial boligpolitikk, med andre ord – og det har man jo også ofte tenkt, at hva er egentlig sosial boligpolitikk i Sør-Afrika?

Men altså – denne stusselige bygningen i Keroom street – de folka som bor her kommer definitivt til å bli hevet ut, for aldri å komme tilbake, dersom bygningen en dag skal rives. For folka her bor ulovlig. Og  det er det hijacking’en handler om. Men ikke på den måten vi er vant med å tenke når det gjelder husokkupasjon i Norge. Dette er ikke Blitz eller Hausmania, som er sosialt og politisk motivert. Huskapring handler om penger. Kun penger.

For cluet er HVEM som bor i den kaprete bygningen. Det er – uten unntak – ulovlige innvandrere, nesten alle unge menn, fra Zimbabwe, DRC Kongo, Somalia, Malawi – alle landene i Afrika uten mye synlig håp. Og de er i Sør-Afrika kun for å prøve å tjene seg noen penger, kun fordi det er helt umulig å få seg jobb i deres eget land, og Europa tar ikke imot dem. Så de drar til Sør-Afrika, i mengder. Og i Sør-Afrika jobber de som parkeringsvakter, kelnere, bilvaskere, bartendere, gartnere, musikere, dørvakter – de tar alle jobber de kan få  – de jobber hardt og mye og mange har ganske brukbar utdannelse og er derfor faktisk ettertraktet arbeidskraft i den uformelle økonomien, som ofte slike «løsarbeider-yrker» tilhører, både her og ellers i verden. Og noen tilhører den ekstra uformelle økonomien, den som handler om narkotika og våpen og diamanter – og dette, kombinert med motsatsen – høy arbeidsmoral og stor jobbinnsats i lavstatusyrker, gjør at disse karene ikke bare er persona non grata i forhold til sørafrikanske myndigheter fordi de er her ulovlig, de er også uønsket blant folk flest. Snakk med folk i township’ene – og du vil høre om og om igjen at «folk fra zim vil vi ikke ha boende her, de tar jobbene våre og er kriminelle, og myndighetene gjør ingenting for å hive dem ut, enda de er her ulovlig. Dette landet har nok problemer som det er.» I 2008 sjokkerte Sør-Afrika både seg selv og verden med mobbing og angrep av verste sort på utledninger i townshipene. Og det har egentlig ikke blitt så mye bedre etter det.

Så derfor må de illegale innvandrerne ofte ty til ulovlige bo-løsninger der ingen andre vil bo. Blant annet  kaprede bygninger. Så også i Keroom street – og det er derfor du skjønner at det er en kapret bygning – mange unge menn på utsiden som tydeligvis hører til der, og ingen snakker sørafrikanske språk seg i mellom. Men det er ikke de selv som står for kapringen – det er utenforstående kriminelle som driver med vinningskriminalitet, det går rykter om syndikater og mafiaer. Forretningsideen for kaprerne er som følger:

Du er en gårdeier som ikke har hatt råd til vedlikehold, eller ikke brydd deg særlig om det – og bygningen du eier har derfor tapt verdi i det formelle markedet. Det gjør den interessant i det uformelle markedet. Inn flytter illegale innvandrere, som gir deg gode penger, uten at leietakerne mukker på noe som helst vedr dårlige boforhold.

Alt dette kunne ha gått bra for deg, dersom det ikke var sånn at jeg kunne tenke meg å tjene enda mer penger på huset ditt – og rett og slett kaprer det. Det foregår ved at jeg og mine ymse hjelpere kommer inn og sier at fra nå av har jeg overtatt dette huset. Og sier videre til de som bor der at de fortsatt kan bo der – mot en liten økning i husleien – som nå i sin helhelt blir betalt direkte til meg, og ikke til deg. Og vi som har kapret huset, holder det under oppsikt og passer på at ingen uønskede kommer inn – vi har våre metoder i så måte. Og du som eier huset, gjør ikke noe, for du har jo i utgangspunktet brutt loven ved å la illegale innvandrere bo der, og samtidig har du jo ikke råd til – eller er interessert i – å gjøre noe med bygningen. Og de som bor i huset, gjør heller ikke  noe – for de har jo ikke noe annet sted å gjøre av seg, og vet at de blir kastet ut av landet dersom forholdene blir anmeldt. Og det er verre enn alt.

Og med korrupt politi som ekstra ingrediens, så blir det en stilletiende overenskomst om at alle parter har det best dersom man beholder status quo. Og det er masse penger med i bildet her. Leste at en hijack’et bygning i Johannesburg fort kan gi en inntekt på 5 mill i året. Sånne summer skyldes jo også at de ikke bare er bilvaskere som bygningene huser, men også kriminelle innvandrere. Dagga-røyken fra Long street og alt du kan få tak i der i pulverform har antakelig en nær forbindelse med den kaprede bygningen i Keroom street.

Afrikas ufattelige tragedie er at de menneskelige ressursene har så elendige kår og at de er så uutnyttet. Alle disse unge mennene utafor den stusselige bygningen i Keroom street  som jeg så i går, sitter på netthinnen som et sterkt visuelt bilde på det.

Og det altså bare 50 meter unna det hippe, dynamiske og pulserende Long street – der de unge, vakre og kosmopolitiske lever ut sine drømmer, og musikken og latteren er høy og stopper aldri.

Ikke i samme båt. Men altså i samme gate. Omtrent.