Jeg fikk en henvendelse fra et tv-program som var på jakt etter et godt rettferdig produkt de kunne promotere. De hadde hørt om et produkt vi forhandler hos Isandi, som blir laget i en township i Sør-Afrika. Alt var riktig med dette produktet – det var fattigdomsbekjempende, det gav barn skolegang, det rettet opp årtiers apartheid-urettferdighet, det gav inntekt til hiv-smittede, det skapte arbeidsplasser i township’en – og ikke minst, det gjorde seg fint på tv.

Men ett spørsmål gjenstod: Var det et økologisk forsvarlig produkt? Kunne jeg si noe om «carbon footprints»?  Var for eksempel bomullsstoffene økologisk dyrket? Nei, de var ikke det. Var det ikke  litt økologisk dyrket, da?  Nei, det var nok ikke det. Så da ble det ikke noe promotering av produktet fra township’en – fordi det ikke var perfekt – og følgelig ikke verdig mediebedriftens fokus.

(mer…)