Stikkordarkiv: prince

Det finnes andre versjoner.

Og så satte du på Joni Mitchell. A case of you. Den versjonen med stort orkester. Joni var 57 år da hun sang inn den, sa du. Hører du det i stemmen hennes? Hører du resignasjonen? Hører du ærligheten, den nøkterne sannheten uten pynt? Hører du det levde livet når hun gjengir samtalen med eks’en helt i begynnelsen:

«Just before our love went lost you said: I am a constant as a northern star. Constantly in the darkness, where’s that at? If you want me I’ll be in the bar».

Hører du det? sa du nok en gang.

– For det var ikke sånn da hun skrev sangen, 30 år tidligere, i 1970. Da var det å bryte opp nesten en lek. En naturlig del av livet, for kjærlighet kom og gikk.

Og så satte du på den versjonen.

Hører du hvor ubekymret stemmen hennes er? Hopper, liksom, fra tone til tone der høyt oppe i registrene. Sånn tralala. Hun visste jo at kjærlighet er vanskelig, også da hun var i 20-åra. Selvfølgelig visste hun det. Men hun var optimist, ikke sant? Hun hadde så mye å gå på. Som vi alle hadde. Den gangen. Hører du forskjellen på hvordan hun synger om å være redd for djevelen? Også djevelen takler den unge Joni, mens den eldre Joni synger som om djevelen er hennes egne demoner. Og det er til å grine av, sa du.

Og så gjorde du det. Grein. Og nå handlet det ikke mer om Joni og en av de flotteste låtene ever.

Det er nitrist, sa du. Det er nitrist hvordan livene våre blir. Når sjela har fått så mange sår, og frykten for djevelen er blitt til frykten for egne demoner. Hvorfor ble det sånn?

Og så sa du ikke noe mer. Men spilte de to versjonene enda en gang. Og jeg hadde ingenting å komme med.

Men etterpå har jeg tenkt at jeg skulle ha sagt: Men har du hørt den tredje versjonen? Den med Prince? Den som hopper over de første linjene. Den som begynner rett på:

» I am a lonely painter. I live in a box of paints. I am frightened by the devil. And I’m drawn to those ones who ain’t afraid.»

Og hvis du ikke visste om den opprinnelige sangen, hvis du ikke kjente historien, så ville du tenke når du hørte Prince synge: Dette er en fantastisk sang om ærlighet og livet og kjærligheten. Og du ville syntes at det var en funky låt, og ikke det minste sårt. Og du ville ikke begynt å grine.

For det går an. Det går an at en sår historie og et sårt liv kan begynne et annet sted. Det finnes andre versjoner.

Det ville jeg ha sagt. Men jeg vet hva du ville ha svart; at du liker fortsatt best den versjonen med stort orkester.  At man kan ikke kompromisse bare fordi man lengter etter happy ending.

________________________________________________________________________________

Til deg som leser: Her er de tre versjonene – både 1971- og Prince-versjonen finnes på YouTube, men med så veldig klissete videoer, så jeg droppet dem. Så da blir det lydfiler i stedet:

Joni synger A Case of You i 1971

og her er versjonen med stort orkester.

og her har du Prince-versjonen.

A Case of U – Prince

Og her er teksten til «A case of you» :

Just before our love got lost you said
«I am as constant as a northern star»
And I said «Constantly in the darkness
Where’s that at?
If you want me I’ll be in the bar»

On the back of a cartoon coaster
In the blue TV screen light
I drew a map of Canada
Oh Canada
With your face sketched on it twice
Oh you’re in my blood like holy wine
You taste so bitter and so sweet

Oh I could drink a case of you darling
Still I’d be on my feet
oh I would still be on my feet

Oh I am a lonely painter
I live in a box of paints
I’m frightened by the devil
And I’m drawn to those ones that ain’t afraid

I remember that time you told me you said
«Love is touching souls»
Surely you touched mine
‘Cause part of you pours out of me
In these lines from time to time
Oh, you’re in my blood like holy wine
You taste so bitter and so sweet

Oh I could drink a case of you darling
And I would still be on my feet
I would still be on my feet

I met a woman
She had a mouth like yours
She knew your life
She knew your devils and your deeds
And she said
«Go to him, stay with him if you can
But be prepared to bleed»

Oh but you are in my blood
You’re my holy wine
You’re so bitter, bitter and so sweet

Oh, I could drink a case of you darling
Still I’d be on my feet
I would still be on my feet

Muligens litt stusselig

Jeg må vel sies å ha vært et såkalt positivt element i min oppvekstby Larvik. Et syngende og gitarspillende sådant. Det hendte at jeg ble spurt om å spille og synge for de eldre på aldershjemmet og sykehjemmet, som jeg jo selvfølgelig gjorde. Men var veldig lite veltilpass med den ekstra oppdragsbeskrivelsen jeg ofte fikk: «Det ville være fint om du også kunne gi si dem noe til trøst».  Og oversatt betydde det at jeg skulle si noe trøstende ved å kjøre fram Jesus. Og det stemte dårlig med mitt bilde av Jesus. For meg har Jesus aldri vært til trøst, men tvertimot en inspirasjon til opprør.

Og av den grunn har jeg jo aldri likt gospelmusikk, fordi gospel får jenter til å bli forelska i Jesus, som om han var en eller annen popstjerne med erotisk appell. Jeg synes rett og slett det er komisk å se og høre på. Og så litt trist,da. For de som faktisk er forelska i Jesus. Spør du meg, så er Prince den eneste som har klart å gjøre noe stilfullt i så måte ut av gospel-sjangeren. Så jeg holder meg fortsatt til opprøreren Jesus, og lar Prince ta seg av gospelen. Les videre →