Stikkordarkiv: soweto

Og nå noe helt annet: Die Antwoord

Selvfølgelig mye styr i Sør-Afrika for tida, like før kick-off for fotball-VM. Dvs – her i Cape Town er det nokså avslappet, egentlig – Cape  Town er alltid «cool and relaxed» – noen vil vel heller si «tafatt og utafor»  – mens Johannesburg er det motsatte – «hectic and happening» – det er bare å sammenlikne måten man kjører bil på i de to byene, og måten man går kledd på. In Cape Town you dress down for the weekend, in Johannesburg you dress up.

Og mens Cape Town fortsatt er en by man først og fremst tenker som del av den vestlige kultursfære med afrikanske innslag, så er bildet i Johannesburg nokså annerledes. Og der hvor det virkelig «are happening» i Johannesburg, er i Soweto. Ikke bare har de fått fotballstadionen som skal ha VM-finalen – Orlando stadion, de har shopping- og entertainment-senteret med høyest kulhets-faktor i landet: Maponya Mall. Soweto fikk i forrige uke sitt første 4-stjerners hotell, og i dagens Mail&Guardian online er det en reportasje om det kulinariske Soweto.

Nå er jo Soweto-township’en stor , og ikke alt er kult og trendy – langt der i fra. F.eks. organisasjonen African Children’s Feeding Scheme jobber bare i deler av Soweto, og deler ut mat til 22.500 underernærte barn hver eneste dag.

Men det er helt klart at TYNGDEPUNKTET for Johannesburgs – og Sør-Afrikas – toneangivende kultur- og trendmiljøer  er flyttet. Men denne forskyvingen får jo ikke norske medier helt med seg. Fortsatt har vi en hang til å beskrive Soweto township og andre township’er som et uverdig sted å bo, der ingen bor av fri vilje. Det stemmer altså ikke.

For altså – de har 4 stjerners hotell i Soweto. Og en mengde kule Bed&Breakfasts. Og kul mat. Og de kuleste antrekkene. Og de kuleste folka. I hvertfall hvis Sør-Afrika får bestemme hva som beskrives fra Soweto.

Men det jeg egentlig skulle skrive om her i dette innlegget, er den største internasjonale musikalske eksportvaren fra Sør-Afrika for tida, og den kommer absolutt ikke fra Soweto. Den er ikke akkurat målgruppen for Jungeltelegrafen på P2, eller Oslo World Music Festival, for å si det forsiktig. We are talking about zef music, we are talking about  Die Andwoord. Men jeg rota meg altså bort i dette med Soweto… Men neste innlegg skal HELT sikkert handle om Die Andwoord.

Celine inviterer til party!

Jeg var i Soweto for et par uker siden og besøkte som vanlig African Children’s Feeding Scheme, som gjennom sine 13 «feeding centres» deler ut mat til 18.000 barn daglig. På ett av disse sentrene lager Malebese-gruppen Shwe-Shwe Poppis-dukker, som er en av grunnene til at jeg besøker ACFS når jeg er Johannesburg. ACFS driver også barnehager – crêches – og jeg besøker ofte den som er i Zola-bydelen. Alltid morsomt å hilse på barna!

Da jeg var der nå, så la jeg merke til noen bilder på veggen, og jeg synes det var noe kjent med den hvite damen på bildene. Jeg spurte hvem det var, og fikk til svar at det var Celine Dion. «Var hun her på besøk???» «Ja, i februar». «Hva?? Jeg var jo her hos dere da kun kort tid etterpå, og dere nevnte jo ingenting om det??» «Tja, hvorfor skulle vi det?». «Nei, altså, Celine Dion er jo verdensstjerne, så om ikke noe annet, så for the gossip!» «Hun er ikke verdensstjerne i Soweto».

«But did she donate anything to the Feeding Scheme?» «Sure. 500.000» «Wow. Great». «Yes, but there are conditions. The money must be spent on parties for the children. 3 parties.» «???? That is awful lot of money for 3 parties.»

500.000 Rand er omtrent Nok335.000. En hushjelps inntekt i Soweto, dersom den skal ligge på vedtatt minimumslønn, så er den ca R 1.300 i måneden. Så vi snakker om 385 månedslønner for hushjelper, eller 32 årslønner. Tar vi og sammenlikner det med norsk gjennomsnittsinntekt, så kommer vi opp i ca. 10 mill, dvs. det samme som Ola Mæle brukte på festen sin. Celine gav altså 1 Mæle til sine venner barna i Zola-barnehagen.

Jeg har siden sjekket på nettet og funnet ut at det er jo masse skriverier om dette Zola-besøket til Celine Dion. Masse bilder også – her er et av dem: Legg merke til stoffet i kjolen på ACFS-damen – det er gardinstoffet ACFS bruker – de har fått det av mat-sponsorene sine – Unite against Hunger, med bilde av de ulike matvarene. Jeg synes det er et veldig fint stoff, og skulle gjerne hatt noen meter selv. Men de har ikke villet selge det til meg.

For å være ærlig, så er jeg ikke helt sikker på om de 500.000 er bra eller dårlig. Jeg får liksom ikke bestemt meg. Ingen er jo uenig i at det er fint at Celine Dion legger igjen penger, men det er altså formålet som volder besvær. Saken er jo at barna trenger sko og klær og utbedring av skurene de aller fleste av dem bor i, en skikkelig legesjekk, kanskje, penger til skolegang osv osv. Lista er lang over hva disse barna trenger. Men trenger de party?? Og er det ikke litt typisk at vi bedrestilte utenforstående så veldig lett synes at sånt er misbruk av penger, at de fattige ikke skal ha det noe morsomt. At å kjøpe partyhatter til fattige barn ikke går an. Det er litt på lik linje med disse triste og alvorlige radioprogrammene verdenssamfunnet donerer til fattige lyttere – som jeg skrev om tidligere denne uka.

Jeg tok problemstillingen opp med noen venner. Den ene svarte at hun var helt for parties, for var det noe hun hadde savnet i sin barndom, så var det skikkelig parties. En annen sa at han på sin side helst ville ha brukt pengene på ny skoleuniform og skikkelig sko – det hadde han savnet i hele sin barndom. Hvorpå førstnevnte repliserte at det var jo bare fordi han var født skikkelig og alltid så politisk korrekt. Og at man kunne mistenke ham for å svare sånn for å tekkes hvite donors, siden det er bransjen han driver i. 3. person svarte at parties muligens var ok, så lenge Celine Dion ikke opptrådte. Til det spurte jeg om dette med at Celine Dion er en smule bad taste i visse miljøer, gjør at vi blir mer skeptiske og forutinntatt. Om vi f.eks. kjøper lettere hva Bono finner på. Til det svarte nummer en og nummer to at for dem var det helt det samme, de likte ikke musikken uansett, og når skal dere hvite ta innover dere at vi ikke synes denne vestlige musikken er noe særlig. Ta for eksempel dette påfunnet Band Aid – ingen har jo spurt Afrika om de synes gigantkonserter med aldrende artister man aldri har hørt om, er noe kult. Og så ble vi enige om at den eneste hvite artisten som ville «stirred up» i Soweto var Michael Jackson. «Men han er vel ikke akkurat hvit?» «Oh, yes, he is.» Og han hadde helt sikkert fulgt party-linja. Mulig han til og med hadde donert et pariserhjul til barna i Zola-barnehagen.

Og hvordan går det med party-forberedelsene i Soweto? Tror de har tenkt å innføre det «utvidede partybegrep», så det blir både partyhatter og vintersko. Og det blir helt sikkert morsomt.

Men hvorfor, Celine, hvorfor tallet 3? Hvorfor 3 parties? Det lurer jeg på.