Driver altså og flytter over div skriblerier fra Isandiforum til craftprat-bloggen. Her er et fra 25. november.

Tre ting har alltid forundret meg med norsk bistand:
1. At mangel på måloppnåelse – nemlig at folk blir mindre fattige – sjelden eller aldri får økonomiske konsekvenser for de som jobber med dette. Dersom en bistandsorganisasjon må redusere bemanning, er det i 9 av 10 tilfelle fordi de ikke har fått samlet inn nok penger/fått nok offentlig støtte i NORGE – ikke fordi de ikke oppnådde målene om fattigdomsreduksjon i sør.
2. At det ikke stilles sterkere krav til retorikken som brukes i kommunikasjonen med det norske samfunn om fattige mennesker i sør og fattigdomsbekjempelse.
3. At norsk bistand promoterer et samarbeidsformat mellom næringsliv i nord og sør som er basert på norske/vestlige former for næringsliv.