Jeg hørte på nyhetene i går noe om at kommentarer på norske nettaviser domineres av menn med sterke og agressive meninger, begrenset til få temaer. (jada, innvandring, islam, FrP) Og at dette er et demokratisk problem, selvfølgelig – fordi det utestenger så mange andre, både personer og temaer.
Jeg har hatt et lite lese-prosjekt i høst, og det har vært å lese kommentarer på nettsider, norske som sørafrikanske. Målet med prosjektet har vært kun dette: Hvilke kommentarer blir jeg mest deprimert av og opprørt over? Og hva sier nettdebattene om sunnheten og modenheten i de to demokratiene? Svaret på det første spørsmålet er selvfølgelig de norske nettkommentarene. Svaret på det andre spørsmålet grubler jeg fortsatt over.
Noen vil si at man hadde hatt samme deprimerende nivå på sørafrikanske nettaviser, dersom «folk flest» i landet hadde hatt tilgang til internett og kunne lese og skrive engelsk. Det med internett er nok et poeng, men det med å kunne uttrykke seg noenlunde klart og korrekt skriftlig ser jo ikke ut til å være til hinder for norske nettkommentatorers nidkjærhet i tjenesten. Man må ta til etterretning at det sitter mange nordmenn med mye tid, som tydeligvis opplever at de ellers ikke blir hørt, og nettavisene er blitt deres kanal. Men det begynte jo ikke med nettaviser, dette uttrykksbehovet. Allerede da mine barn gikk i barnehagen og på barneskolen – og dette er pre-internett-tid – la man merke til foreldre som tok ordet uten å ha noe å si, bare fordi de måtte ta ordet. Jeg husker jeg tenkte – som selv satt på bakerste benk og åpnet ikke munnen en eneste gang, mest av frykt for å bli valgt til noe som helst -kanskje de føler seg usynlige, eller noe sånt. Og hvem vil være usynlige? Og nå for tiden melder venner som er lærere det samme: Elever har stadig mer på hjertet, uten å ha noe å si.
Men alt dette er en annen debatt.
Men jeg heier altså på de sørafrikanske nett-kommentarene. Og Mail&Guardian har nylig tatt dette med demokratiseringen av nettdebattene et skritt videre. Avisen har rett og slett kåret de beste og de verste kommentatorene blant «folk flest» i 2010. Men navn og det hele, i allefall alias-navn – og med begrunnelser. En har vunnet JuJu-prisen, den henspeiler selvfølgelig på Julius Malema – og vinneren har som JuJu, en egen evne til å sette dagsorden og få alle debatter på feil spor. En annen har fått spam-prisen, det er han som hele tiden reklamerer for seg selv og sin egen blogg, så redaksjonen orker ikke mer, slik at alle hans innlegg nå slettes automatisk. En har fått en pris for å skrive så akademisk høytsvevende at ingen skjønner noe som helst og aldri tør å skrive i mot. Blacklisting-prisen er jo også selvfølgelig delt ut, der er meningene så håpløse at man orker ikke å lese dette vrøvlet mer, så vedkommende er slettet permanent. Og så har du Stamina-prisen – den som har kommentert ofte, men alltid seriøst og skikkelig.
En har vunnet kjendis-prisen – for å være med i denne kategorien må du være veldig kjent og delta på nettdebattene med fullt navn. Og så er det noen som får hederlig omtale, og andre er på lista over «serial offenders«.
Tipset er herved gitt til norske nettaviser. Kanskje til og med leserne – «oss folk flest» – kan være med å stemme. Det hadde jo vært litt artig. Og for en stakket stund gjort at det gav mening å følge de norske nettkommentarene. Og så kunne de virkelig fått en stemme. Kanskje.
Legg igjen et svar til Jupp Avbryt svar