Og da var vi tilbake i pengenes verden.
Man driver med regnestykker for tiden i Norge, skjønner jeg. Hege Storhaug i Human Rights Service har regnet ut, ved hjelp av SSB-statistikker at ikke-vestlige innvandrere koster Norge enormt mye. Faktisk 63 milliarder. Eller det vil si, det er vel Finansavisen som har regnet ut dette. Men det er Hege Storhaug som gjør en slags ideologi ut av dette. Og fortsetter det sånn, at alle barna av disse innvandrerne koster Norge AS like mye, ja, da går det ille. Faktisk så ille at vi bruker opp hele oljeformuen. Og det på noe så bortkastet som på folk som ikke tror på Jesus. (Hege Storhaug har muligens ikke sett statistikkene fra samme SSB, som viser at andelen av 2. generasjons innvandrere som tar høyere utdannelse, er høyere enn for etnisk norske. Konsekvensene av det får være en annen debatt)
Nå har jeg prøvd å bla litt i den rapporten fra SSB som jeg tror Finansavisen og Hege Storhaug refererer til – jeg skriver ‘bla’, for det er en overdrivelse å si at jeg har lest hele. 130 sider er den på. Men som sagt, jeg har bladd litt og sett på litt kurver og statistikker. Rapporten finnes her: Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring Og det som slår meg når jeg ser på kurvene – for eksempel den på side 92 i rapporten, så er det at BÅDE ikke-vestlige innvandrere OG etniske nordmenn er en utgiftpost (og dersom du lurte på hvorfor du i all verden lærte om integraler på videregående, så er det nettopp dette det kan brukes til – å se om noe totalt sett blir pluss eller minus på en kurve. Er arealet på kurva under 0 større eller mindre enn arealet på kurva over 0?) Og så har de en annen kurve, den på side 90 , og den sier at på lang sikt så er det den samme BNP-effekten om vi føder 5.000 etnisk norske barn hvert år, eller om det kommer 5.000 ikke-vestlige innvandrere hvert år. Og så må vi huske på at oljeinntektene er helt uavhengig av hvor mange mennesker som bor i Norge. Så følgelig, jo flere som bor i landet, dess mindre blir det pr person. Så det beste er derfor å være få, hvis man tenker at man har en rett til denne oljeformuen, selv om man selv strengt tatt ikke har bidratt til den. Og i det minste bør formuen holdes innenfor den ekte familien. Det er vel kanskje det som er Hege Storhaugs ideologi? Men etnisk norske bør ikke få noen særlig flere barn, de heller, dersom man skal følge logikken. Hvorfor skal jeg eie mindre av oljeinntektene, bare fordi noen synes det er fint å ha tre eller fire barn, som jo også er en trend? Det tar nemlig lang tid før disse barna blir noe annet enn en utgift for landet, hvis de noen gang blir det. For vi er utgifter, alle mann, etnisk norske eller ikke. Særlig fram til vi er 25 år og når vi blir gamle, men ellers også.
Så spørsmålet er – er ditt og mitt totale bidrag gjennom et langt liv en utgift eller en inntekt til Norge AS?
Her er et regnestykke:
Forutsetninger: Jeg tar ikke med hva foreldrene dine eventuelt har fått av støtte fra staten, det handler bare om deg. Og jeg har som en forutsetning at du er frisk og rask, og har kun ligget på sykehus da du ble født. Og du kommer ikke til å trenge noe særlig medisinsk hjelp i løpet av ditt liv, og du kommer heller ikke til å trenge noen hjelp når du blir gammel. Men det var denne blindtarmen, da, og det lårhalsbruddet – men bortsett fra det – du er frisk som en fisk. Du bor hjemme og klarer deg helt selv, til den dagen du dør. Da bare dør du. Og ting som skatten din går til, så som veier og infrastruktur, vedlikehold, sykehjemsplasser, spesialsykehus (for alle andre enn deg selv, for du er jo superfrisk), idretts- og kulturliv, og alt det der, det regner vi ikke inn her. Det går vi utifra at noen andre dekker. Og for ordens skyld, vi tar heller ikke med statens moms-inntekter på alt du kjøper, og heller ikke avgiftene på alkohol og røyk og bensin og NRK-lisens, akkurat som vi ikke tar med at du både har vært tilskuer på VM på ski, sett kong Harald live, samt sett på Hurtigruten minutt for minutt. Dette handler bare om deg og Staten.
Vi begynner med fødselen. Norge AS betalte for at du kunne bli født med kvalifisert medisinsk personale rundt deg. Pris: 40.000,-. Du er i minus før du i det hele tatt har åpnet øynene. For helsevesenet har også passet på deg før du ble født, gjennom helsesjekkene på helsestasjonene, ultralyd og alt det der. Og de fortsetter jo til du begynner på skolen. Så la oss si at helsevesenet har brukt ca 100.000 på deg før du begynner på skolen, enda du har vært helt frisk.
Du begynner i barnehage når du kanskje er 2 år og går der til du er 6. Pris: ca 420.000. Det er sånn cirka det Norge AS betaler i snitt per barnehageplass, minus egenandelen som dine foreldre betalte. (året før får foreldrene dine kontantstøtte, men det regner vi ikke med her, det er ikke penger til deg.)
Så begynner du på skolen, og der går du i 13 år, og de første åra går du også på SFO. Pris for skolegang er vel en 94.000 i snitt per år fram til videregående, på videregående koster du i snitt ca 135.000 i året. Totalt blir dette ca kr. 1.345.000. Og med SFO slenger vi på en 100.000 ekstra.
Og hele denne tida har du gratis tannlege – jeg har ikke funnet noen pris på hva det koster, men det blir vel fort en 10-20.000, kanskje?
Så tar du videreutdanning, kanskje i 3-5 år, så la oss si 4 år i snitt. Pris: ca. 150.000 pr år, totalt 600.000.
Og så får du stipend av Lånekassa og også lån, som Norge AS sponser. Dette har jeg holdt utenom her.
Så når du er ferdig utdannet og er klar for å bli en borger som bidrar til Norge AS, så har Norge AS investert totalt kr 2.585.000,- i deg. Unntatt er altså Lånekassa, og forutsetningen har vært at du har vært helt frisk.
Og så kanskje du skal reise litt og den slags, så la oss si at du begynner i din første faste jobb når du er 24 år. Da er du altså på minus kr. 2.585.000. Men du har tenkt å stå på for ikke å være en byrde for landet som har investert så mye i deg, og du jobber til du er 67. 43 år blir det.
La oss si at du starter opp med en begynnerlønn på 350.000. Og når du går av med pensjon, så har du 500.000 i lønn. Og la oss også si at lønnsstigningen er jevnt fordelt. Og at du betaler vanlig gjennomsnittlig skatt, er ikke det cirka 36%? Da betyr det, at fra du begynner å jobbe og til du går av med pensjon, så har du betalt 6,579 millioner i skatt. Det monner jo, for du ligger kraftig i minus fra de 24 første åra av livet ditt.
Og du er jo ikke borte en eneste dag fra jobben, og du er så heldig at du også slipper å være hjemme med syke barn. Du har to av dem, og de har heldigvis arvet din enestående helse. Og du slapp assistert befruktning. Det betaler Norge AS også, og da hadde det sett ille ut med regnskapet ditt. Men du hadde selvfølgelig fødselspenger for begge barna. Den dekket Staten, minus 450.000 i regnskapet, når skatt er trukket fra. Og så har du fått barnetrygd for barna, kr. 420.000 blir det. Men det var denne blindtarmen, og dette lårhalsbruddet, så la oss si at du har vært på sykehus i 14 dager i løpet av hele ditt liv. 40.000 per døgn i snitt koster det. Det blir 560.000 som Staten legger ut for deg. I snitt koster hver nordmann helsevesenet kr. 54.000,- i året, det regner vi ikke med her, for da hadde jo det blitt virkelig deprimerende tall. I ditt tilfelle, med dagens gjennomsnitts levealder ville det si kr. 4.500.000. Det tar vi ikke innover oss her.
Så ved inngangen til pensjonist-tilværelsen, la oss oppsummere:
Før du begynte å jobbe og betale skatt så var du kr. 2.585.000 i minus.
Du bidro ved å betale kr. 6.570.000 inn i skatt, fordelt på 43 år, og så har Norge AS i løpet av disse 43 åra bidratt tilbake med kr. 1.430.000.
Så ved inngangen til pensjonisttilværelsen ligger du på pluss kr. 2.555.000 i ditt private mellomregnskap mellom deg og Norge AS.
Og nå skal du nyte tilværelsen som pensjonist. Du lever like lenge som en gjennomsnittsnordmann, for kvinner er det 83,5 år, og for menn er det 79,0. Så du er altså pensjonist i 16,5 år dersom du er kvinne, og i 12 år dersom du er mann.
Da får du pensjon, og ettersom du har jobbet full i 43 år så har du fullt opptjent pensjon fra Staten. Dersom du kun har folketrygdens pensjon, og ikke har spart noe til annen pensjon, eller har avtale med arbeidsgiver om tilleggspensjon, så får du ca. 203.000 i året i pensjon. Det blir, dersom du er kvinne og lever til du er 83,5, 3.349.500 kroner totalt. Også her trekkes det skatt, litt lavere blir jo prosenten, fordi du ikke tjener så veldig bra, nå som du er pensjonist kun med Statens pensjon. Ca. 30.000 pr år tar Staten i skatt nå. Så da er Norge AS sin netto pensjonsutgift på deg mens du er pensjonist kr 2.850.000.
Og heldigvis har du sluppet å ha noe behov for sosiale tjenester og noe særlig med helsetjenester i hele ditt lange liv, og ikke har du vært arbeidsløs. Og du har heller ikke hatt bruk for hjemmehjelp eller sykehjemsplass. Da hadde jo ting sett riktig ille ut.
Og nå skal du begraves. Deler av det betaler Norge AS også. Kr. 20.000,- sånn cirka?
Og da har du klart, gratulerer, å bare være en utgift på kr. 315.000,- . Og som sagt har alle disse kostnadene til fellesgoder blitt dekket av noen andre. Ikke en krone fra deg til hverken veier, sykehusbygging, tog, t-bane, operahus og idrettsbaner og VM på ski. Ikke til 17. mai-tog heller. For hadde du skulle betale for dette også, da ville du virkelig blitt et problem. For ikke snakke om dersom du hadde blitt alvorlig syk, eller vært skrøpelig i din alderdom.
Men hadde du vært mann, så hadde bildet vært litt annerledes. Utgifter til foreldrepermisjon hadde vært adskillig lavere, for du hadde antakelig tatt bare den obligatoriske delen. Og lårhalsbrudd hadde du ikke hatt, det er det jo kvinner som får. Og du hadde levd kortere, så pensjonsutgiftene hadde vært mindre. Du hadde, med de samme forbehold om hva du er med på å betale til, vært ørlite granne i pluss. Gratulerer til deg også! Du er en bidragsyter! Men for all del, hold deg frisk og rask. (Og som sagt, disse utgiftene til samfunnets felles beste holder vi utenom. De får noen andre betale)
Og etter å ha grunnet litt fram og tilbake på konsekvensene av disse regnestykkene, så har jeg kommet til følgende, i Hege Storhaugs ånd:
Siden kvinner da er en utgift – er da konklusjonen at vi bør kvitte oss med kvinner?
_________
Dette regnskapet er basert på tall jeg har funnet på div nettsteder, så som SSB, Skatteetaten, NAV, Helsedirektoratet og div departementers hjemmesider. Tallene er bare cirka tall, og jeg tviler ikke på at jeg kan ha regnet feil her og der. Og jeg har heller ikke indeksregulert noen tall, eller vektet dem. Ei heller har jeg justert for økt levealder, som jo er en av hovedgrunnene til at vi etnisk norske koster stadig mer. Og man bør også absolutt ta med bidrag og kostnader knyttet til fellesgoder. Det hadde vært flott om noen som har mer greie på slike tall kunne lage et mer nøyaktig regnestykke. Og drømmen hadde vært en egen app med en kalkulator. Forslag til navn på app’en: Kost for egen dør. (takk til Erik for den)
Craftprat 
Regnestykket ditt blir for enkelt. Det er mange faktorer som spiller inn. Privat Vs offentlig, hva du betaler i skatt betyr ikke hva slags verdiskapning du er med på i det yrke du er i. Hva om f.eks norske REC revolusjonerer solindustrien og bringer enorme inntekter til landet, så vil ikke det gi utslag på om enkeltpersonene er en utgift eller inntekt. Hva med statoil, statkraft og alle bedriftene som gir store inntekter, gså i det private..
Angående regnestykket til Storhaug så er det viktig. Det handler om husholdningsbudsjettet til det norske hus, og om hvorvidt det går rundt. Og ja, nordmenn er også store utgifter, noe som er en selvfølge, men der har vi regnskap. Hvorfor ikke på våre nye landsmenn? 4300 milliarder har staten i fremtidig pensjongjeld.. 4100 på innvandrene, pluss nordmennene, pluss pluss.
Nordmenn ellers er nedsyltet i gjeld og fri innvandring setter stort press på lønnsnivået. Vi er ikke så rike som vi tror. Selv forsøker jeg å finne ut hvor høy nordmenns gjennomsnittsgjeld er.. http://finansforum.wordpress.com/2013/05/24/hvor-hoy-er-nordmenns-gjennomsnittsgjeld/
Takk for kommentar. Du har helt rett i at regnestykket er enkelt, og ikke representerer noen fasit. Det var heller ikke poenget mitt. Poenget var å vise at også etnisk norske koster penger. Og ang. verdiskapning så er det vel da BNP du tenker på, og det er vel nettopp BNP som kurven på side 90 tar for seg, og som viser at verdiskapningen i BNP er på lang sikt den samme, uavhengig av om det er 5.000 ikke-vestlige innvandrere pr. år eller 5.000 etnisk norske fødte barn pr. år som er befolkningstilskuddet.
Hei,
har litt kjensla av at du prøver å nyansere HRS-tala med å stille deg på motsett fjelltopp og rope 😉 – men takk for engasjementet.
Det er eit godt bilete med formuen «innanfor familien» – men kva er alternativet du vil argumentere for? Fri innvandring? Dele ut olje»formuen» (i anførselsteikn fordi vi etter mitt syn sit i ei gjeldsboble) med ein liten sum til alle i verda?
Ser ellers ikkje logikken i dette:
«Og som sagt har alle disse kostnadene til fellesgoder blitt dekket av noen andre. Ikke en krone fra deg til hverken veier, sykehusbygging, tog, t-bane, operahus og idrettsbaner og VM på ski. Ikke til 17. mai-tog heller. For hadde du skulle betale for dette også, da ville du virkelig blitt et problem.»
Hm.. jo meir eg skulle betalt for dette, jo meir ville eg jo *bidra* til fellesskapet..? Det du meinte å skrive er at du ikkje har rekna med desse utgiftene i oversynet over det Noreg AS har «brukt» på meg. Men litt lenger oppe står det: «Du bidro ved å betale kr. 6.570.000 inn i skatt» – og ein del av det må vel ha gått til nemnde føremål?
Håper at eg ikkje framstår som ein typisk kommentarfelt-innvandringskritikar her :-p men dette innlegget ser ut som ei blanding av stråmenn og logiske feil. Sjølv om eg meiner Hege Storhaug roper for høgt og med for harde ord, ser Finansavisen sitt reknestykke meir grundig ut enn ditt, og eg klarer ikkje å sjå at det er moralsk kritikkverdig å prøve å rekne på om dei sosiale rettane vi har sett opp vil vera berekraftige under ulike framtidsscenario heller. (Det moralske aspektet kjem derimot inn når tala skal bli brukt i politikk og debatt, det er klart. Men når du skriv om olje»formuen» og «familien» kan det sjå ut som du meiner sjølve tankegangen i det å i det heile skrive budsjett for AS Noreg, er umoralsk.)
Hei!
Takk for kommentar! Ja, jeg får da inderlig håpe at Finansavisens regnestykke er mer grundig enn mitt. Mitt poeng er at nordmenn glemmer at de også koster penger. Og jeg oppfordrer noen til å komme opp med et mer korrekt regnestykke enn mitt.
Jeg har ikke noe i mot regnestykker og statistikk i utgangspunktet, men jeg er imot at regnestykker skal brukes som ideologi. HRS er i mot at en viss gruppe ikke-vestlige innvandrere skal få komme til Norge, og for å begrunne det, så brukes økonomi som argument. Det er en svært farlig ideologisk vei, for da begynner man med familie-tankegang. (et penere ord for hva en slik ideologi normalt heter: facsisme) Og hvem blir neste som skal ut, som ikke lønner seg? Spørsmålet som man heller burde stille på bakgrunn av Finansavisens regnskap, slik jeg ser det, er: Dette er uhorvelig mye penger, hvordan får vi mest mulig ut av disse pengene? Hva kan gjøres bedre?
Og for ordens skyld – norsk innvandringspolitikk ER restriktiv allerede. Og jeg berører overhodet ikke i innlegget om hvorvidt det bør komme flere eller færre ikke-vestlige innvandrere til Norge.
Også er det litt talende – dette innlegget er jo blitt lest av en del hundre mennesker. Men det er bare to som har klikket på lenken til selve SSB-rapporten. Det kan jo selvfølgelig hende at de hundrevis av andre allerede har lest SSB-rapporten, men jeg har mine tvil. Folk uttaler seg i vei uten å vite så veldig mye om hva de snakker om, er min erfaring når det gjelder tall og statistikker. Har du f.eks sjekka de makro-økonomiske kurvene i SSB-rapporten? Og Finansavisens regnestykke forteller jo bare deler av sannheten. Nordmenn glemmer nemlig fort at de selv koster penger. Det var hele poenget med innlegget.
Men hva du mente med at jeg sitter på et fjell og roper, skjønte jeg ikke noe av. Men bortsett fra det – ha en fin dag!
> Mitt poeng er at nordmenn glemmer at de også koster penger
Og det poenget er godt.
> norsk innvandringspolitikk ER restriktiv allerede
Både og. For ikkje-vestlege (jepp, gruppa Hege Storhaug gjerne maler på veggen): ja, nokså. Skulle ønske meg at vi tok inn fleire flyktningar – på den andre sida er det fint liten vits i å taka inn flyktningar for å la dei bli sitjande på asylmottak i årevis, så det må i siste instans vera opp til kommune/lokaldemokrati å regulere endeleg bosetjing..
For EØS: nei, vi har ikkje restriktiv innvandringspolitikk, vi har ikkje lov til å hindre fri flyt av arbeidskraft. Dette har vi *vald* – det er også viktig å få fram – for at vi sjølv skal ha enkel tilgang til å jobbe, leve og studere i andre land – og det har vi store fordelar av. Og så er den logiske konsekvensen at ganske mange EØS-borgarar har rett til å leve/jobbe/studere her i landet. Ettersom euro-pakka og gjeldsbombene kjører resten av EØS-området inn i større uføre vil vi få merke at det paradoksalt nok er dyrt å vera det einaste landet i Europa som flyt av mjølk og honning.. Jf Oslo som må låne for å bygge ut skoler i rekordfart. Det er fortsatt viktig å ha i mente – for å ha med all nyanse – at dette er noko vi har vald, og noko vi har økonomiske og praktiske fordelar av.
Oppfatter ærleg talt bruken av ordet «fascisme» som eit forsøk på å av-nyansere samtalen i din favør. Det er slik at vi på ganske demokratisk vis har vald å gje alle i samfunnet vårt rett til t.d. utdanning og helsetenester på eit visst kvalitetsnivå. Dette kostar pengar og menneske-tid, og det er ressursar som ikkje er uendelege. Tala du har brukt over syner til dels det *ambisjonsnivået* vi har lagt oss på for kvaliteten på offentlege tenester. Det er ikkje urimeleg å tru at
1) Det er korrelasjon mellom tenestekvalitet og ressursbruk per elev/pasient
og
2) Vi har ein del å gå på (effektivisering/økonomiske reservar/arbeidskraftreservar) og somme tenester kunne bli kvalitativt dårlegare utan (for mange) skader
MEN: Det at vi har sagt frå oss retten til å regulere EØS-innvandring gjev oss mindre kontroll over utviklinga og gjer at vi ikkje nødvendigvis kan halde ressursbruk per elev/pasient på det nivået vi har vend oss til. *Det* er poenget med reknestykket til SSB/Finansavisen. Dersom du meiner det er fascistisk å tenkje budsjett på makro-nivå og dele på tal mottakarar med rett til tenester, er det veldig spesiell bruk av ordet fascisme.
(Du kan sjølvsagt meine at det norske nivået på offentleg tenesteyting er «for høgt» og at utjamning internasjonalt via migrasjon frå områder med mindre ressursar til områder med større er positivt. Da bør du flagge det tydeleg og t.d. foreslå at norsk barnehage-dekning kunne vera på nivå med tysk..)
5000 ekstra norske barn ville medføre liknande utgifter, men norske fødselstal er så vidt eg veit langt meir stabile enn migrasjons-effektene. Tendens er nok viktig, men det er også vesentleg kor *fort* demografiske endringer skjer. Derfor er det relevant å studere innvandring spesielt.
Og til sist: innvandring har også positive følger for produktiviteten – både i form av arbeidskraft, innovasjon og grunnlegging av nye firma. Det kan hende at dette vil vega opp for mykje av dei ekstra utgiftene og jamne seg ut over tid. Ingen kan spå om framtida, i sær ikkje om økonomisk utvikling i denne komplekse verda.
(Det med å rope frå fjelltoppen var ein metafor for å påstå at du kan hende ikkje var så nyansert du heller..)
Jeg likte artikkelen din godt. Om regnestykket er riktig eller ikke, er ikke det viktigste, men jeg synes at du fikk frem et godt poeng!