På mandag la din regjering fram Strategi mot Hatefulle Ytringer 2016 – 2020.

Jeg kom fra Sør-Afrika på tirsdag. Før flyet gikk mandag ettermiddag fra Cape Town hadde jeg rukket å få med meg Kristoffer Joners stunt på Facebook, bare for å bli oppdatert i transit i Istanbul om at noen hadde hjulpet ham. Av en eller annen grunn var det en bombe. Og uka før hadde jeg fått med meg elitist-utspillet til din bloggende statsråd. Og jeg har lest Hege Ulsteins omtalte lørdagskommentar, for ikke å snakke om reaksjonen til din noe animerte fiskeriminister. (Og, selvfølgelig – jeg vet at dere også strever med å få statsbudsjettet i havn.)

Jeg kom altså fra Sør-Afrika på tirsdag. Og det er ikke den eneste dagen i året jeg kommer fra Sør-Afrika. Jeg er nemlig det som din regjering kaller for elitist av verste sort. Jeg har høyere utdannelse, jeg reiser mye og jobber i Afrika deler av året, de aller fleste nyheter leser jeg på engelsk, jeg liker finkultur, jeg leser Morgenbladet og Klassekampen, jeg omgås folk med ulike kulturelle bakgrunner, jeg går på museer, i teater og på konserter, og jeg synes de mest interessante stedene i verden er der hvor flere kulturer møtes. Jeg håper jeg kan kalles for feminist. Jeg er opptatt av globale spørsmål og tror at internasjonale forpliktende avtaler er noe grunnleggende positivt. Jeg tror også at klimaproblemene er reelle, og jeg hører på NRK P2. Glemte jeg å nevne at jeg bor i Ullern bydel i Oslo?

Jeg stemmer ikke på ditt parti, Solberg. Og jeg kommer aldri til å gjøre det. Det handler mye om min klassebevissthet. Jeg vet hvor jeg kommer fra.

Min bestemor var hushjelp i Larvik. Enke i ung alder, alene med en sønn – min far. Og min far var den første generasjon av nordmenn som fikk utdannelse uavhengig av foreldres bakgrunn og inntekt. Og arbeiderklassens sønner ble lærere, den gangen. Selv om fars drøm egentlig var å bli organist. Far var opptatt av at vi barn skulle aldri glemme hvor vi kom fra. Og med den bevisstheten fulgte forpliktelsen om å aldri se ned på andre mennesker, og aldri tenke at man skal trekke opp stigen etter seg. Fars drøm var at neste generasjon skulle få økt velstand, og bedre utdanningstilbud – og da var igjen svaret: Aldri trekke opp stigen etter seg. Det var den politikken far trodde på. Og det var den politikken som bygde det Norge vi har i dag. Og på grunn av den kalles jeg altså nå en elitist, en som dine regjeringsmedlemmer er så inderlig lei av.

Jeg bor altså i Ullern bydel. Jeg er innflytter her, en oppkomling. Hushjelp-bakgrunnen har aldri slått helt an her på Ullern. Det har jo medført lettere komiske situasjoner, sett fra ståsteder der Ullern ikke er verdens navle, og det er som kjent de fleste steder – som den gangen jeg var invitert til jentekveld sammen med noen som er født og oppvokst i nettopp Ullern. Det er vel, når sant skal sies, deres eneste bragd her i livet. Men det forhindret ikke at dagen etter ringte vertinnen og forkynte: ”Jeg synes du klarte deg riktig så bra.”

I Ullern bydel bor store deler av den virkelige eliten i Norge, du kjenner sikkert til undersøkelsene som understøtter det. Du er heiet fram at et stort flertall av denne bydelens innbyggere, Høyre og FrP fikk til sammen godt over 57% her ved siste valg, og disse har vært med på å gi deg adgangskortet til regjeringskontorene. Og der styrer du nå på 4. året, på noe underlig vis. For hvordan kan du forklare at du samtidig som du legger fram tiltak mot hatefulle ytringer der du sier at særlig politikere har et særlig ansvar, så lar du statsrådene du er sjef for, hisse til en nettopp hatefull debatt ? Jeg så du svarte at dette er meninger som er der ute allerede, så de må vi tillate. Men hva slags svar er det? Hva er da vitsen med en strategi, dersom alt skal allikevel tillates, fordi det allerede finnes?

Jeg forventer ikke at du skal være enig med meg i noe som helst. Men du er statsminister også for meg som din regjering kaller en elitist, som et skjellsord. Og det er derfor jeg skriver til deg.

Vi gikk på barneskolen omtrent samtidig. Kanskje du også hadde en god lærer som jeg hadde, som lærte oss disse reglene om hvordan vi skulle oppføre oss mot hverandre:  Det du sier – er det sant, er det godt, er det nødvendig at du sier det?

I snart 20 år har jeg drevet kommersiell handelsvirksomhet i samarbeid med folk fra arbeiderklassen i det sørlige Afrika. Du var jo i begravelsen til Mandela, og du kjenner jo til forholda i Sør-Afrika for folk flest? Jeg vet ikke om du fikk anledning til å snakke med noen av disse folk flest – men gjorde du det, så ville du høre om nedlatenheten de møter fra de som skulle være folkets tjenere. At alt egentlig handler om å bekrefte ledernes ego.

Og det er samme greiene – nedlatenheten fra folka i Ullern Bydel overfor meg av lavere klasse – og dine statsråders nedlatenhet overfor de som ikke synes at deres stammespråk er ok. Synes du virkelig at dette er greitt? At din regjering rakker ned på folket dere er satt til å tjene?

Elitister arrangerte hylekor foran Listhaugs departement i går. De burde i stedet hyle foran ditt kontor, for det er du som tillater at dette skjer.

Hvorfor er du så feig?