Jeg har nettopp kommet hjem til Cape Town fra en uke i Dar es Salaam.
Erik flytter til Dar es Salaam om ikke så lenge. Og jeg flytter etter noen måneder seinere. Formålet med turen var å forberede meg litt på hva dette vil dreie seg om: Å skulle bo (i allefall innemellom) i Dar es Salaam, Tanzania.
Jeg likte Dar es Salaam umiddelbart. Så dette er noe å se fram til.
Men det er mye å gruble over.
Her er noe av det: (mer…)
Søndag morgen er tid for lesing av artikler og kommentarer som ikke er sånn veldig nyhetsorienterte. Så dagen startet med Bistandsaktuelts intervju med den nye Norad-direktøren, Villa Kulild. Bistand handler om den humanitære solidariteten, sier hun. «Vi må holde fast i det humanitære imperativet for bistanden.» Wow. Det er som om du ser for deg utropstegnene marsjere. Med fane. (og så et fryktelig snålt utsagn, som jo bare roper på tilsvar, men det får bli en annen gang: «Jeg vil ikke påstå at jeg verken har full innsikt eller er utlært. Men du skjønner hvor skoen trykker når du reiser til disse landene.») (mer…)
Bare for å ha sagt det med en gang – denne overskriften føles litt feil. Det er ikke sånn at her kommer en oversikt over verdens fattigdom, delt inn i ulike typer.
Men altså:
Denne uka er jeg i Eastern Cape og jobber med Vondeling Optel Craft og Rietbron Craft i forbindelse med utfordringer knyttet til bærekraft hos disse håndverksgruppene, inklusive planer for oppstart av en 3. gruppe. Jeg har tidligere skrevet om hvor mange engler Vondeling trenger å selge for å kunne sikre de faste medlemmene i kooperativet en inntekt på R1.800 per måned. (og det er ganske mange tusen engler)
Disse salgsmålene har som mål å redusere først og fremst økonomisk fattigdom. Men når man jobber med håndverksproduksjon på grasrotnivå, så finnes det 3 andre typer fattigdommer som er likeså så store utfordringer, hvis ikke større – og som henger nært sammen med den økonomiske fattigdommen. (mer…)
Maria sendte meg en kommentar til bloggposten om potettrykk og aidssløyfer. Hun skriver at:
Da jeg så filmen Grace, Milly, Lucy på BiFF (egentlig en film om barnesoldater), var det som gjorde mest inntrykk på meg da en av de som ble intervjuet snakket om rehabilitering av tidligere barnesoldater. Jeg husker dessverre ikke akkurat hva personen sa, men det gikk på at han/hun synes det var meningsløst at alle lærte bruke symaskin. For det første er ikke alle flinke til det eller interessert i det, og for det andre er det ikke nok etterspørsel til at det er forsvarlig at det finnes 2-3 skreddere i hver eneste landsby.
Og likevel insisterer vi på å lære fattige mennesker over hele verden å sy. Det virker litt meningsløst.
Og det inspirerte meg til å fortelle en liten symaskinhistorie på morgenkvisten: (mer…)
Retoriker er jo også et yrke, er vi blitt minnet på i uka som har gått. Og norske retorikere heter påfallende ofte Kjell. Her i Luanda har jeg hørt retoriker Kjell Lars Berge i Dagsnytt18-podcast diskutere hvorfor han ikke fikk jobben som ny direktør for Språkrådet. Det gikk ikke veldig bra for Kjell Lars, reint sånn retorisk. Og etterpå har jeg lest i nettavisene at det gikk ikke noe særlig bedre på fjernsynsutgaven av debatten heller.
Men vi har en annen RetorikerKjell – nemlig Kjell Terje. Med etternavn Ringdal. Jeg har foreløpig bare opplevd hans skriftlige ytringer om sitt nye fagfelt – bistand – men det holder i massevis. RetorikerKjell-2 er nemlig blitt Norads nye informasjonsdirektør. Jeg skrev om det tidligere denne uka – om hans panegyriske innlegg med stort bilde på www.bistandsaktuelt.no. (mer…)
Norads nye informasjonsdirektør, Kjell Terje Ringdal, har delt sine vyer på www.bistandsaktuelt.no. Innledet av et dikt av Olav H. Hauge, etterfulgt av et imponerende stort bilde av artikkelforfatteren, i dårlig oppløsning. Og deretter de store spørsmål: «Hva er det vi holder på med i bistandsbusinessen? Og i utviklingsbransjen, og i politikken – for ikke å snakke om i familielivet?»
Intet mindre.
Svaret er: Vi ønsker å nå fram. Og det mener informasjonsdirektøren at vi må gjøre ved å være ærlige – for ærligheten har sin egen kraft – og akkurat dette er visstnok bistandsbusinessen veldig gode på etterhvert – men deretter må vi begeistre skattebetalerne. Ja, nettopp. Begeistre. Vi må, for å bruke informasjonsdirektørens egne ord: (mer…)
Craftprat 