Craftprat

om dette og hint – og særlig om Afrika

Kategori: Vi og dem – og midt i mellom

  • Folk som ringer på døra

    Jeg har levd et litt mer nomadeliv enn normalt de siste ukene – med dager i Angola, Namibia, Cape Town, Lesotho og nå i Johannesburg.

    Da jeg forlot Angola var jeg nesten ferdig med en bloggpost om TV-aksjonen. Og jeg syntes vel bloggposten fortsatt var aktuell, selv noen dager etter NRKs maratonsending til inntekt for den gode sak. Så jeg tenkte at jeg skulle fullføre den uka etter, for da hadde jeg et par laptop- og internettvennlige dager i Cape Town.  Jeg tenkte altså at TV-aksjonen fortsatt var relevant. Men så feil kan man ta, når Norge er langt unna. For jeg sjekket alle nettavisene, og ingen skrev om TV-aksjonen – ”Norges største dugnad” en uke etter at den hadde funnet sted. Tusenvis av nordmenn, særlig barn og unge, hadde ringt på i de tusen hjem og bedt om en skjerv for verdens flyktninger – men det var so last week, ikke sant? I stedet var det en annen type dør-til-dør-aksjon som ble omhyggelig og uhyggelig omtalt  – Halloween. (mer…)

  • Skyt ikke på arbeidsfolk

    Var innom en av Isandis leverandører her om dagen – Lisa Firer. Hun holder til i en gammel industribygning, som er under renovasjon. Vi parkerte foran dette skiltet:

    Selv hadde vi hverken vernebriller, støvmasker, øreklokker, arbeidshansker, vernesko eller hjelm. Langt mindre pistol.

    Men er helt enig i budskapet:

    Skyt ikke på arbeidsfolk

  • Steng Twitter

    I går kom det en veldig rar pressemelding her i Sør-Afrika, utsendt av ANC Youth League, altså ungdomsrørsla til ANC. Budskap: De krever at Twitter stenges.

    Intet mindre.

    Og årsaken til dette nokså uvanlige kravet  – fra, av alle ting, en ungdomsorganisasjon –  er alle de uekte twitter-kontoene som bruker identiteten til ANCYLs leder Julius Malema.

    Jeg skrev tidligere i år en liten «greitt å vite litt om»-sak om Julius Malema, med kallenavn Juju, som altså er en av Sør-Afrikas mektigste politikere. Med et usedvanlig friskt språk, dersom man skal se litt stort og raust på det – eller en usedvanlig farlig demagog, som vel er en litt mer presis beskrivelse.

    Ta for eksempel sist helg – da kalte Juju – under påhør av tusener av tilhengere – lederen av opposisjonen, Helen Zille, for en kakerlakk som det sørafrikanske folk måtte bidra til å jage ut av kontorene. Å kalle noen for en kakerlakk i en afrikansk kontekst er IKKE bra – det var begrepet som ble brukt av hutuer om tutsier, før folkemordet i Rwanda brøt løs. Så det er et ladet begrep, mildest talt.

    Men Juju bryr seg ikke om den slags. Han ble tidligere dømt av ANCs disiplinærkomite til å skulle gjennomføre et kurs i «selvbeherskelse og temperamentskontroll», men det kan se ut som om han har skulket det kurset. Juju fortsetter i kjent stil.

    På slutten av mitt tidligere skriveri om Juju nevnte jeg at han hadde dukket opp på Twitter. Jeg synes det var veldig rare twitringer da jeg sjekket, noe om Jesus – men tenkte at den mannen sier jo så mye rart uansett.

    Men altså – det skjønte jeg i går: Jeg ble lurt av en falsk Julius Malema. Men til min trøst: De som mener noe om den juridiske siden ved ANCYLs krav om å stenge de falske kontoene – eller helst Twitter i sin helhet –  diskuterer nå seriøst at det ikke er så lett å skjønne forskjellen på hva som kan være en satirisk twittermelding fra en falsk Malema og en twittermelding fra ekte Malema.

    Så slik går nu dagan.

    Nå skulle man jo tro at ANCYL selv ville være på twitter og denslags, slik alle moderne politikere er. Om ikke for noe annet enn å ville ta grep selv. Og i det minste kunne man tenke at de ville ha litt kunnskap om hvordan sosiale medier fungerer. Men nei. De er ikke på Twitter, tror heller ikke de er på Facebook eller MXIt (Sør-Afrikas Facebook – svære greier, FB er veldig lillebror her.). Ikke resten av ANC, heller, for den saks skyld.

    Og dette er det tristeste ved hele saken:  Argumentet ANCYL bruker for hvorfor de ikke er på sosiale medier, er rett og slett: «Våre støttespillere bryr seg ikke om internett.»

    Og «våre støttespillere» er unge, svarte, fattige arbeidsløse sørafrikanere. Og de er det mange av, og de øker i antall. Og de har ikke internett, nei  – ikke sånn til daglig. Men at de ikke BRYR seg om internett?? Det er bare tull. It’s all about money and access.

    Og gjennom holdninger og meninger som dette har Malemas ungdomsorganisasjon klart å gjøre bruk av sosiale medier til et spørsmål om etnisk opphav og rase. Eller for å bruke JuJus egne ord: Det er for folk med «white tendencies».

    Og det er det tristeste med Sør-Afrika anno 2010. At rase fortsatt er premiss for enhver politisk og offentlig diskusjon. For den politiske  og offentlige diskusjonen – den styrer Malema. Og hans sikreste kort er rasekortet – som jo mer han kjører på det, jo mer sant blir det, på et vis.

    Og nå står altså twitter for tur.  Og det er ustyrtelig komisk. Og veldig, veldig trist.

  • Virkelig interessant tv

    Morgenkåseri – NRK P2 – 6. oktober. Her skulle jeg egentlig ha referert til en «greitt å vite litt om»-sak om Nollywood, men den er ikke ferdig ennå. Har funnet så mye interessant i Nollywood-boka jeg ramlet over i Paris, i Karl Lagerfeld sin bokhandel – så jeg må gjøre litt mer research, rett og slett. Men i dag drar jeg til Afrika, så nå blir det Yoruba- og Hausa-tv hver dag i et par måneder framover. Gleder meg veldig til det. (mer…)

  • Den verdige fattige

    Jeg fikk en henvendelse fra et tv-program som var på jakt etter et godt rettferdig produkt de kunne promotere. De hadde hørt om et produkt vi forhandler hos Isandi, som blir laget i en township i Sør-Afrika. Alt var riktig med dette produktet – det var fattigdomsbekjempende, det gav barn skolegang, det rettet opp årtiers apartheid-urettferdighet, det gav inntekt til hiv-smittede, det skapte arbeidsplasser i township’en – og ikke minst, det gjorde seg fint på tv.

    Men ett spørsmål gjenstod: Var det et økologisk forsvarlig produkt? Kunne jeg si noe om «carbon footprints»?  Var for eksempel bomullsstoffene økologisk dyrket? Nei, de var ikke det. Var det ikke  litt økologisk dyrket, da?  Nei, det var nok ikke det. Så da ble det ikke noe promotering av produktet fra township’en – fordi det ikke var perfekt – og følgelig ikke verdig mediebedriftens fokus.

    (mer…)

  • Hva skjedde med vuvuzelaen?

    Hva skjedde med vuvuzelaen?

    Det ble jo vuvuzela-stille, bokstavelig talt, etter fotball-VM. Nå er det ikke akkurat så veldig merkelig at verden ikke har fortsatt sitt engasjement for eller mot plasthornet, – men uansett – det er jo fascinerende med en sånn svær hype – som plutselig er over. Så jeg har sjekket litt ut hva som har skjedd siden fotball-VMs slutt for vel en måned siden.

    Her er litt vuvuzela-nytt:

    (mer…)