Det ble jo vuvuzela-stille, bokstavelig talt, etter fotball-VM. Nå er det ikke akkurat så veldig merkelig at verden ikke har fortsatt sitt engasjement for eller mot plasthornet, – men uansett – det er jo fascinerende med en sånn svær hype – som plutselig er over. Så jeg har sjekket litt ut hva som har skjedd siden fotball-VMs slutt for vel en måned siden.

Her er litt vuvuzela-nytt:

1. Det sørafrikanske rugby-forbundet var veldig raskt ute med å forby vuvuzela på deres kamper. Så det antakelig bare bekrefter hvordan noen sørafrikanere beskriver forskjellen på fotball og rugby:

Soccer is a civilised game, with uncivilised supporters. Rugby is an uncivilised game, with civilised supportes.

Noen setter denne uttalelsen i en politisk kontekst, og mener at en slik distinksjon er rase-basert, ettersom rugby er sett på som en hvit sport, mens fotball er en svart sport. Og ved å si hevde slike ting, så bekrefter man et syn om at vestlig og europeisk sivilisasjon og mennesker som tilhører denne kultursfæren, er mer høyverdige og mer verdt enn den afrikanske.

Andre sier at det handler jo bare om sport, så det får jo være måte på hvor hårsår man kan være. Hvorpå de påstått hårsåre sier at det ikke er fordi de er hårsåre, men fordi de er livredde den politiske gevinsten den for tida svært så populistiske, men mektige ANC Youth League kan få ut av dette. Så derfor må man ikke blande fotball, rugby og vuvuzela. Og dessuten hører sport og politikk sammen.

Og slik går nu dagan i den debatten.

2. Oxford Dictionary of English har nettopp kommet med ny ettbinds hardback-utgave – forrige revisjon kom i 2005, så dette skjer jo ikke hvert år. Og ordet  vuvuzela er nå offisielt engelsk – og dermed også et internasjonalt anerkjent ord. Sammen med andre nye ord som carbon capture and storage.  The Guardian skriver følgende om sammenhengen:

Football fans will perhaps be unsurprised to learn that the vuvuzela, whose apian drone soundtracked yet another summer of hurt, has blared its way into the dictionary’s pages. By being ushered into the dictionary, which is based on how language is really used, the metre-long plastic horn has cemented its immortality as well as its ubiquity. Climate change, an issue only marginally less controversial than refereeing, has also made its mark. Even the most ardent sceptics will no longer be able to deny the existence of «carbon capture and storage».

(jeg måtte slå opp «ubiquity» i den nevnte ordbok – og så langt jeg kan skjønne så  betyr det noe sånt som allestedsnærværende, eller egentlig et substantiv, dvs. allestedsnærværelse…men et sånt ord finnes vel kanskje bare i ordbøker?)

Og for de Die Antwoord-interesserte – jada, interweb er også med. Sammen med ca. 2.000 andre nye ord, som for eksempel social media. Det begrepet fantes vel ikke i 2005?

3. I Sør-Afrika er man er jo opptatt av etterbruk etter VM, akkurat som Norge var etter Lillehammer-OL. Nå handler dette jo først og fremst om etterbruk av stadion-anleggene, vekst i turisme og den slags, men det ble jo solgt en del hundretusen plasthorn under fotball-VM som nå ikke lenger er i bruk. Så derfor er man opptatt av også vuvuzelaens etterbruk. Zapiro var tidlig ute med en tegning, der etterbruken av vuvuzelaen er knyttet til ymse hendelser og personer:

Men det er altså ikke bare Zapiro som har engasjert seg i vuvus-etterbruk. Det er rett og slett startet en kampanje som går på gjenbruk av vuvuzelaene  – WOZELA – make a difference, not just a noise. Og tanken bak er at vuvuzelaen skapte en samhørighet i Sør-Afrika under fotball-VM, og dette må utnyttes videre: Let’s make this object of unity to an object of utility. Hittil er det  kommet inn over 100 forslag, ikke alle like geniale og gjennomførbare, og noen tydeligvis kun laget for morsomhetens skyld. Og det var jo det jeg også tenkte at dette var, en litt artig gimmick – som for eksempel disse, hhv The Steering Wheel Vuvu og Vuvu Dog Collars

Noen har hatt en mer ingeniør-tilnærming:

Og noen har lagt mye jobb i presentasjonen av ideen – som her: (jeg er mest fascinert av valg av bakgrunnsmusikk)

MEN – konkurransen er altså seriøst ment, med pengepremie på R10.000 til vinneren. Foreløpig har følgende gjenbrukside  – kalt Edu-Zela – fått overveldende flest stemmer:

Forklaringen til Edu-Zela er som følger:

The Edu-Zela is an educational trolley that can assist junior school educators and learners. It is designed to be a mobile trolley that carries stationery, art utensils and textbooks for multiple users.

Men Edu-Zela er ikke ment for hvem som helst:

It is intended for usage in lower income, high volume classrooms where masses of stationary and utensils are unavailable. The Edu-Zela facilitates sharing of limited resources amongst multiple scholars and results in convenience by making equipment accessible to all.

Gjenbruk og fattige hører liksom sammen. Det er ikke noe nytt. Isandi selger en del gjenbruksprodukter, og jeg observerer at jo fattigere produsenten av gjenbruksgjenstandene er, dess større blir begeistringen hos kunder og i media. For den perfekte fattige er nemlig nøysom og driver med gjenbruk, i tillegg til en mengde andre dyder –  og nettopp derfor kommer hun – for det er alltid en hun – seg sikkert ut av fattigdommen. Because she is worth it.  Og når fattige skolebarn kan få pulter laget av brukte plasthorn, blir de helt sikkert glade og ivrige, og da blir det nok sving på utdannelsen deres. Because they are worth it. Brukte plasthorn, altså.

Jeg håper at folka bak WoZela ikke er rugby-fans. For jeg tror at ANC Youth League kommer til å være veldig i mot Edu-Zela. Med rette. Og man bør altså ikke blande fotball, rugby og vuvuzela.