Stikkordarkiv: bunad

En kul bunad

Dette er et kult bilde:

Bilde viser en Ndebele-kvinne i festantrekk – med egen høyst personlig touch. Jeg synes bildet og antrekket er helt fantastisk.

Jeg fant bildet da jeg skulle holde et foredrag for noen år siden, knyttet til sammenheng mellom modernitet, tradisjon og gjenbrukstrend i håndverkssektoren i det sørlige Afrika. For dette henger selvfølgelig sammen – og er også noe av grunnen til at de afrikanske tradisjonelle kulturene er både dynamiske og konserverende på en gang. Og som igjen gjør dem spennende og interessante å følge med på – om det så enn bare er av interesse for mote, estetikk og design. Eller særlig derfor.

Ndebele-kulturen i Sør-Afrika er verdenskjent for sine geometriske mønstre og kvinnenes sterke posisjon i kulturen – og altså deres tradisjonelle påkledning, med ringer rundt halsen og svære perleklaver, pleddkappe – og på beina svære perleringer.

Sånn ser «ekte» Ndbele ut, slik turister liker å se dem og ta bilde av – og mønstrene i bakgrunnen er slik som de maler husene sine.

Og dette er Ndebele-dukker, som du kan kjøpe overalt i Sør-Afrika:

Masse symbolikk knyttet til disse dukkene også – og de er ikke i utgangspunktet kun laget for turister, de har sin egen funksjon i Ndebele-kulturen også, som fruktbarhetsdukker osv. – men fungerer altså som bunadsdukker for turister som skal kjøpe med seg souvenirer.

Veldig ulikt norske bunadsdukker – for å si det sånn – ved siden av vår Vestfoldsbunadsdukke er et bilde av en ndebele-engel. (norske bunadsengler finnes vel ikke?) Det er veldig mange som kan tenke seg å ha ndebele-engelen stående framme, uansett om man har vært i Sør-Afrika eller ikke, eller noensinne har kjent eller møtt en ndebele. Men jeg kjenner ingen som kan tenke seg å ha norsk bunadsdukke stående framme, så sant man ikke har laget den selv, vært turist i Norge, har familierøtter i Norge, eller arvet den av en kjær gammel tante. Og det er den utadvendte og dynamiske holdningen til tradisjon som gjør at sørafrikansk håndverk har et globalt marked og global appell  – mens norsk håndverk blir for spesielt interesserte.


Hva er så fint med bunad?

Jeg får jo fullføre det som jeg begynte på i går – medieomtalen av den sørafrikanske presidentens siste bryllup. Det skal visstnok skje ett til litt seinere i år. Men her og nå hans bryllup med Thabika Mabida. (jada, hun tilhører Mandelas slekt – og de var selvfølgelig til stede under bryllupet, men altså ikke Mandela selv.)

Kommentarene i sørafrikansk media er overveiende likegyldige positive. (i den grad det går an å være likegyldig positiv). Noe debatt har det selvfølgelig vært knyttet til dette med polygami i et hiv/aids-perspektiv, samt at lederen for  Christian Democratic Party  mener at polygami på høyeste plan er et tilbakeskritt for det sørafrikanske demokratiet – «return to the dark ages».

Motsvaret kom i dag fra en politisk kommentator : «nowhere has it been proved that monogamy has outstripped polygamy in terms of financial achievement or social development” . Begge meningsytrere her er hvite. Men altså – debatten og synsingen har ikke handlet om den personlige moral og «initimitets-synsing» som vi i Norge er så tiltrukket av – men om de samfunnsmessige sidene, og at dette er en test på det sørafrikanske samfunns aksept for ulike kulturer og et mulig begynnende farvel til vestlig kulturell dominans.

Men noe sladder er det jo selvfølgelig – i dag har det vært en sak om hvorvidt de to yngste konene egentlig er i tottene på hverandre, og om det er full krig mellom de to. Men de aller fleste synes det er en lite interessant debatt – og i motsetning til «den vanlige manns» kommentarer i norske nettmedier, så blir man faktisk ikke deprimert av å lese kommentarene i sørafrikanske medier, og man beholder troen på menneskeheten.

Men uansett hva man mener, så er jo bildene fra bryllupet veldig visuelle, denne blandingen av tradisjonelle Zulu festklær og moderne vestlig design synes jeg er fascinerende og befriende. Og det er den siden av bryllupet jeg har vært mest opptatt av, må jeg innrømme.

Her har du bilde av bruden:

Tradisjonelle zulu festklær, med dyreskinn, perlebroderier, skjold – og hodeplagg av merke Louis Vuitton.

Jeg synes det rett og slett er veldig kult.

Hadde noe liknende skjedd i Norge, hadde det avstedkommet ramaskrik fra bunadspolitiet  – og mange andre. Se for deg 17. mai med Rondastakk og Hermes skjerf og Gucci veske. Det er rett og slett en umulighet.  Selv om vi ønsker oss alle 3 tingene og gjerne vil bruke dem når det er fint og fest og de absolutt kan såkalt fargematche, så er det altså KLARE grenser for hva vi kan kombinere av vår egen tradisjonelle kultur og globale trender. Her er det jo til og med feil å bruke solbriller til bunaden, ettersom solbriller ikke ble funnet opp samtidig med bunaden. Men det finnes jo egne bunad-solbriller, akkurat som det finnes egne bunad-paraplyer og egne små bunadvesker til mobiltelefonene. Og hvorfor bruker vi det flotte bunadssølvet kun til bunad? Den oppleves rett og slett litt bakpå, vår kulturelle konformitet – i møte med tradisjonell kultur fra f.eks. Afrika. So last year. Ikke noe rart at internasjonalt motepresse følger med på hva som skjer i Sør-Afrika – og kun i veldig veldig begrenset grad hva som skjer i Norge.

Avslutningsvis – her er et bilde av brudgommen. Legg merke til joggeskoene. Har studert skotøyet på en del av de andre mannlige gjestene, og de har sandaler og mer neddempet fottøy. Så de hvite joggeskoene er overhodet ikke tilfeldig valgt – og som kjendismedia rapporterte : «The bride wore matching sneakers».