Jeg får jo fullføre det som jeg begynte på i går – medieomtalen av den sørafrikanske presidentens siste bryllup. Det skal visstnok skje ett til litt seinere i år. Men her og nå hans bryllup med Thabika Mabida. (jada, hun tilhører Mandelas slekt – og de var selvfølgelig til stede under bryllupet, men altså ikke Mandela selv.)

Kommentarene i sørafrikansk media er overveiende likegyldige positive. (i den grad det går an å være likegyldig positiv). Noe debatt har det selvfølgelig vært knyttet til dette med polygami i et hiv/aids-perspektiv, samt at lederen for  Christian Democratic Party  mener at polygami på høyeste plan er et tilbakeskritt for det sørafrikanske demokratiet – «return to the dark ages».

Motsvaret kom i dag fra en politisk kommentator : «nowhere has it been proved that monogamy has outstripped polygamy in terms of financial achievement or social development” . Begge meningsytrere her er hvite. Men altså – debatten og synsingen har ikke handlet om den personlige moral og «initimitets-synsing» som vi i Norge er så tiltrukket av – men om de samfunnsmessige sidene, og at dette er en test på det sørafrikanske samfunns aksept for ulike kulturer og et mulig begynnende farvel til vestlig kulturell dominans.

Men noe sladder er det jo selvfølgelig – i dag har det vært en sak om hvorvidt de to yngste konene egentlig er i tottene på hverandre, og om det er full krig mellom de to. Men de aller fleste synes det er en lite interessant debatt – og i motsetning til «den vanlige manns» kommentarer i norske nettmedier, så blir man faktisk ikke deprimert av å lese kommentarene i sørafrikanske medier, og man beholder troen på menneskeheten.

Men uansett hva man mener, så er jo bildene fra bryllupet veldig visuelle, denne blandingen av tradisjonelle Zulu festklær og moderne vestlig design synes jeg er fascinerende og befriende. Og det er den siden av bryllupet jeg har vært mest opptatt av, må jeg innrømme.

Her har du bilde av bruden:

Tradisjonelle zulu festklær, med dyreskinn, perlebroderier, skjold – og hodeplagg av merke Louis Vuitton.

Jeg synes det rett og slett er veldig kult.

Hadde noe liknende skjedd i Norge, hadde det avstedkommet ramaskrik fra bunadspolitiet  – og mange andre. Se for deg 17. mai med Rondastakk og Hermes skjerf og Gucci veske. Det er rett og slett en umulighet.  Selv om vi ønsker oss alle 3 tingene og gjerne vil bruke dem når det er fint og fest og de absolutt kan såkalt fargematche, så er det altså KLARE grenser for hva vi kan kombinere av vår egen tradisjonelle kultur og globale trender. Her er det jo til og med feil å bruke solbriller til bunaden, ettersom solbriller ikke ble funnet opp samtidig med bunaden. Men det finnes jo egne bunad-solbriller, akkurat som det finnes egne bunad-paraplyer og egne små bunadvesker til mobiltelefonene. Og hvorfor bruker vi det flotte bunadssølvet kun til bunad? Den oppleves rett og slett litt bakpå, vår kulturelle konformitet – i møte med tradisjonell kultur fra f.eks. Afrika. So last year. Ikke noe rart at internasjonalt motepresse følger med på hva som skjer i Sør-Afrika – og kun i veldig veldig begrenset grad hva som skjer i Norge.

Avslutningsvis – her er et bilde av brudgommen. Legg merke til joggeskoene. Har studert skotøyet på en del av de andre mannlige gjestene, og de har sandaler og mer neddempet fottøy. Så de hvite joggeskoene er overhodet ikke tilfeldig valgt – og som kjendismedia rapporterte : «The bride wore matching sneakers».