Stikkordarkiv: Sylvi Listhaug

Folkelig og klar tale fra Afrika

Kong Harald har vært i Italia og tydeligvis sett litt av hvert – som har fått ham til å uttale at ”Europa kan jo ikke ta i mot hele Afrika.”

Noen synes at dette var ikke spesielt klokt formulert, men innvandrings- og inkluderingsminister Sylvi Listhaug synes på sin side at dette var helt flott, at hun er enig med kongen og setter pris på folkelig og klar tale.

Nå kan det hende at kong Harald og Sylvi Listhaug kjenner mange flere afrikanere enn meg, det kan absolutt hende.  For alt jeg vet kan de begge ha forsket på dette temaet over lang tid, slik Sylvi Listhaug denne uka har opplyst oss om at hun har gjort, ettersom hun vet svaret på årsakene til at unge enslige asylsøkere kommer til Norge. Forskningsmetoden hun har brukt, som trumfer all annen forskning, er gangetabellen kombinert med å selv ha besøkt et par asylmottak og snakket med de som jobber der.

Men altså – jeg drister meg til å si, med bakgrunn i min egen forskning basert på den nå anerkjente *) Listhaug-metoden, altså – jeg drister meg med følgende folkelige og klare tale tilbake til Hans Majestet og Statsråden:

 Hele Afrika har ikke planlagt å komme til Europa.

 Jeg har opp gjennom årene snakket med en del afrikanere, i Afrika. Jeg har riktignok ikke snakket med alle de 1,2 milliardene som bor på det afrikanske kontinentet,  men la oss si et par tusen så langt. Vi snakker om småprat – eller forskning, alt etter som man ser det – over en periode på snart 25 år. Ingen av mine informanter har ymtet frampå at de kunne tenke seg å komme til Norge, eller til Europa, for å bosette seg der.  Tvert imot, de vil alle helst bo i Afrika, dersom det var sånn at de måtte velge. Min forskning viser at afrikanere, som folk flest, også vil bo der de har røtter, slekt og venner.

 Konklusjon: Det er ingen overhengende fare for at Norge eller Europa må ta i mot hele Afrika.

Dette til orientering.  Fint om noen kan videreformidle disse forskningsresultatene og den folkelige og klare talen fra Afrika til Hans Majestet og Statsråden.

 

*) jeg legger her til grunn at Regjeringens politikk kun baserer seg på anerkjente forskningsmetoder og -resultater.

Om å kalle folket sitt for tyranner. En kommentar til Sylvi Listhaug

Du har vært i vinden denne uka, Sylvi Listhaug – du har vært modig, sier du selv, og sagt det veldig mange tenker, fortsatt i følge deg selv – at de som mener at Norge må vise anstendighet og ansvarlighet i møtet med den store flyktningkrisen som har rammet Europa, er del av et godhetstyranni.

Jeg er en av disse godhetstyrannene. En av de som synes at det er ynkelig at det skal kuttes hardest i bistandsbudsjettet for å dekke merkostnadene for flyktningstrømmen til Norge.

Jeg er altså en av disse godhetstyrannene. Jeg har også et yrke som går ut på å samarbeide med mennesker i Afrika, kontinentet som blir hardest rammet av de varslede bistandskuttene. Men – og det er grunnen til at jeg kan skrive dette, uten at du skal kunne si at jeg er jo bare en som ikke har forståelse for at ting koster – bistandskuttene rammer ikke meg og mine samarbeidspartnere. Bedriften min – eller hjelpeinnsatsen, om du vil –  er helt uavhengig av bistandspenger. Tvert imot, min bedrift er en netto bidragsyter til den norske stat.

Det er ikke rare greiene i de store talls verden, det er ikke det. Men dette som disse fattigfolka i Afrika lager og som så selges i Norge, det genererer noen hundretusener i moms årlig til din regjering, Sylvi. Til AS Norge. Som du, blant annet, bruker opp.

For det er jobben din: Å forvalte noen av pengene som jeg og millioner av andre nordmenn bringer til torgs, til AS Norge – og jeg synes det er greit og flott. Det er dette som er kjernen av det norske demokratiet.

Og du, Sylvi, du er jo også avhengig av staten. Du har også sugerør inn i statskassa. Lønna di, for eksempel. Det er oss skattebetalere som dekker den. Og alle folka rundt deg, rådgivere og kommunikasjonsfolk, de lever også på våre skattepenger. Og alle tiltak og prosjekter du setter i gang. De koster. Og vi betaler, selv vi som ikke er enig i hva din regjering gjør.

Og det er helt greit, for sånn skal det være. Og jeg er stolt av at jeg kan bidra litt. Men da forventer jeg anstendighet tilbake.

Du har avlagt følgende ed da du ble statsråd: ”Jeg lover og sverger, å vise Konstitusjonen og Konge lydighet og troskap, så sant hjelpe meg Gud den Allmektige og Allvitende.” Du kunne ha valgt ed uten Gud, slik statsministeren har, men du valgte altså å be Gud om hjelp til å utføre din gjerning som statsråd.

Leste du Aftenposten i dag? Leste du om norske frivillige, alminnelige skattebetalere, som bruker fritida si for at den uunngåelige fortellingen om integreringen av asylsøkere og flyktninger i det norske samfunnet skal bli en god fortelling? Uten ett øre i betaling. Dette er godhetstyrannene dine, Sylvi.

Hvordan går det an for en statsråd å rakke ned på folket man er satt til å tjene? Du som har avlagt ed om at Gud den allmektige og allvitende skal hjelpe deg.

Det er mye jeg kunne tenke meg å diskutere med deg, og vi kan seinere ta debatten om hva Jesus ville ha gjort, der du allerede har kommet med dine innspill. Men en ting er helt klart: Jesus kalte ikke folket sitt for tyranner.

Og har du noe som helst anstendighet i forhold til eden du har avsagt – så ber du om unnskyldning, Sylvi Listhaug. I et demokrati som hviler på kristne grunnverdier, og som du som statsråd har sverget ed til, og attpå til med Guds hjelp, kaller ikke man ikke folket sitt for tyranner.

Om å kjefte på folk som har møtt opp

Alle som en eller annen gang har deltatt i en form for frivillig kulturarbeid kjenner situasjonen: Det er møtt opp litt få, eller folk har ikke kommet til tida – og de ansvarlige blir veldig oppgitt og kjefter. På dem som faktisk har møtt opp.

Altså helt feil adressat for irritasjonen.

Jeg tenkte på dette da jeg leste Sylvi Listhaugs kronikk i VG om kvinnebevegelsenes påståtte manglende engasjement for ekte undertrykte kvinner. Overskriften er jo dramatisk – mer enn en hentydning til Arnulf Øverlands ”Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke angår deg selv ”. Og så hamrer Listhaug løs på damer som har tenkt å gå i 8.mars-tog og sier at de er egoistiske og ikke bryr seg om andre enn seg selv, Fotballfrues juksebilder og pensjonsrettigheter.

I stedet bør de brøle mot moskeer som godtar kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og bading med hijab.

Det er jo et snedig triks. Hersketeknikk, rett og slett. Å la det framstå nærmest som et samfunnssvik å være engasjert.

Problemet er jo ikke engasjerte kvinner i 8. mars-tog. Det demokratiske problemet i Norge er alle som ikke er engasjerte i samfunnsdebatten. Bortsett fra i kommentarfeltene. Der er 1000vis enige med Listhaug: Det er 8. mars-damene som har skylda for det aller meste.

Det er jo disse kommentarfelt-aktivistene som bør ta konsekvensen av å være enige med Sylvi Listhaug. Det er disse som bør brøle foran moskeen, som de mener 8.mars-damene burde gjøre. Listhaug – det er bare å sette i gang og organisere alternativt 8. mars-tog.

Men kjeft ikke på folk som faktisk har møtt opp.