Kong Harald har vært i Italia og tydeligvis sett litt av hvert – som har fått ham til å uttale at ”Europa kan jo ikke ta i mot hele Afrika.”

Noen synes at dette var ikke spesielt klokt formulert, men innvandrings- og inkluderingsminister Sylvi Listhaug synes på sin side at dette var helt flott, at hun er enig med kongen og setter pris på folkelig og klar tale.

Nå kan det hende at kong Harald og Sylvi Listhaug kjenner mange flere afrikanere enn meg, det kan absolutt hende.  For alt jeg vet kan de begge ha forsket på dette temaet over lang tid, slik Sylvi Listhaug denne uka har opplyst oss om at hun har gjort, ettersom hun vet svaret på årsakene til at unge enslige asylsøkere kommer til Norge. Forskningsmetoden hun har brukt, som trumfer all annen forskning, er gangetabellen kombinert med å selv ha besøkt et par asylmottak og snakket med de som jobber der.

Men altså – jeg drister meg til å si, med bakgrunn i min egen forskning basert på den nå anerkjente *) Listhaug-metoden, altså – jeg drister meg med følgende folkelige og klare tale tilbake til Hans Majestet og Statsråden:

 Hele Afrika har ikke planlagt å komme til Europa.

 Jeg har opp gjennom årene snakket med en del afrikanere, i Afrika. Jeg har riktignok ikke snakket med alle de 1,2 milliardene som bor på det afrikanske kontinentet,  men la oss si et par tusen så langt. Vi snakker om småprat – eller forskning, alt etter som man ser det – over en periode på snart 25 år. Ingen av mine informanter har ymtet frampå at de kunne tenke seg å komme til Norge, eller til Europa, for å bosette seg der.  Tvert imot, de vil alle helst bo i Afrika, dersom det var sånn at de måtte velge. Min forskning viser at afrikanere, som folk flest, også vil bo der de har røtter, slekt og venner.

 Konklusjon: Det er ingen overhengende fare for at Norge eller Europa må ta i mot hele Afrika.

Dette til orientering.  Fint om noen kan videreformidle disse forskningsresultatene og den folkelige og klare talen fra Afrika til Hans Majestet og Statsråden.

*) jeg legger her til grunn at Regjeringens politikk kun baserer seg på anerkjente forskningsmetoder og -resultater.