Du har vært i vinden denne uka, Sylvi Listhaug – du har vært modig, sier du selv, og sagt det veldig mange tenker, fortsatt i følge deg selv – at de som mener at Norge må vise anstendighet og ansvarlighet i møtet med den store flyktningkrisen som har rammet Europa, er del av et godhetstyranni.
Jeg er en av disse godhetstyrannene. En av de som synes at det er ynkelig at det skal kuttes hardest i bistandsbudsjettet for å dekke merkostnadene for flyktningstrømmen til Norge.
Jeg er altså en av disse godhetstyrannene. Jeg har også et yrke som går ut på å samarbeide med mennesker i Afrika, kontinentet som blir hardest rammet av de varslede bistandskuttene. Men – og det er grunnen til at jeg kan skrive dette, uten at du skal kunne si at jeg er jo bare en som ikke har forståelse for at ting koster – bistandskuttene rammer ikke meg og mine samarbeidspartnere. Bedriften min – eller hjelpeinnsatsen, om du vil – er helt uavhengig av bistandspenger. Tvert imot, min bedrift er en netto bidragsyter til den norske stat.
Det er ikke rare greiene i de store talls verden, det er ikke det. Men dette som disse fattigfolka i Afrika lager og som så selges i Norge, det genererer noen hundretusener i moms årlig til din regjering, Sylvi. Til AS Norge. Som du, blant annet, bruker opp.
For det er jobben din: Å forvalte noen av pengene som jeg og millioner av andre nordmenn bringer til torgs, til AS Norge – og jeg synes det er greit og flott. Det er dette som er kjernen av det norske demokratiet.
Og du, Sylvi, du er jo også avhengig av staten. Du har også sugerør inn i statskassa. Lønna di, for eksempel. Det er oss skattebetalere som dekker den. Og alle folka rundt deg, rådgivere og kommunikasjonsfolk, de lever også på våre skattepenger. Og alle tiltak og prosjekter du setter i gang. De koster. Og vi betaler, selv vi som ikke er enig i hva din regjering gjør.
Og det er helt greit, for sånn skal det være. Og jeg er stolt av at jeg kan bidra litt. Men da forventer jeg anstendighet tilbake.
Du har avlagt følgende ed da du ble statsråd: ”Jeg lover og sverger, å vise Konstitusjonen og Konge lydighet og troskap, så sant hjelpe meg Gud den Allmektige og Allvitende.” Du kunne ha valgt ed uten Gud, slik statsministeren har, men du valgte altså å be Gud om hjelp til å utføre din gjerning som statsråd.
Leste du Aftenposten i dag? Leste du om norske frivillige, alminnelige skattebetalere, som bruker fritida si for at den uunngåelige fortellingen om integreringen av asylsøkere og flyktninger i det norske samfunnet skal bli en god fortelling? Uten ett øre i betaling. Dette er godhetstyrannene dine, Sylvi.
Hvordan går det an for en statsråd å rakke ned på folket man er satt til å tjene? Du som har avlagt ed om at Gud den allmektige og allvitende skal hjelpe deg.
Det er mye jeg kunne tenke meg å diskutere med deg, og vi kan seinere ta debatten om hva Jesus ville ha gjort, der du allerede har kommet med dine innspill. Men en ting er helt klart: Jesus kalte ikke folket sitt for tyranner.
Og har du noe som helst anstendighet i forhold til eden du har avsagt – så ber du om unnskyldning, Sylvi Listhaug. I et demokrati som hviler på kristne grunnverdier, og som du som statsråd har sverget ed til, og attpå til med Guds hjelp, kaller ikke man ikke folket sitt for tyranner.
Craftprat 
Du gjør en rekke antakelser, kategoriseringer og konkluderinger i dette innlegget som ikke nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten. Jeg er ikke noen personlig fan av Listhaug, men synes hun fortjener en mer redelig behandling enn det hun får her.
Listhaug har aldri kalt det norske folk for tyranner, som du påstår. Eller kan du vise til hvor hun kan siteres på det? De som ønsker å diskutere og kartlegge de mulig negative sosio-økonoimiske konsekvensene av masseinnvandring, opplever å bli sett på og stemplet som inhumane og kyniske, og noen kaller dette for et godhetstyranni. Vi kan diskutere hvor godt og dekkende dette begrepet er, men å si at Listhaug kaller hele det norske folk for tyranner er det i alle fall overhodet ikke dekning for.
Hei Atle
Takk for kommentar. Nå har jeg jo ikke sagt at Listhaug kaller hele det norske folk for tyranner. Men også vi som er uenig med henne er del av hennes folk, i kraft av hennes stilling som del av regjeringen. Og som statsråd har hun et særlig ansvar for retorikk og språkbruk i debatten. Det forventer jeg av våre øverste tillitsvalgte. Listhaug brukte begrepet «godhetstyranni» i 2 radiodebatter jeg hørte i forrige uke – det var vel nettopp derfor hun var invitert til debatt. Videre: Tyranni fordrer at noen er tyranner. Jeg tror jo ikke at hun faktisk mener at folk er tyranner – vi får da inderlig ikke håpe det. Men når man først slenger om seg med et slikt ladet begrep, så må man jo i anstendighetens navn si høyt og tydelig at sånn snakker ikke en statsråd om sitt folk. Har du noen eksempler på hvem som blir kalt for inhuman, og av hvem, og i hvilken kontekst? Jeg sitter i Afrika nå og leser nettavisene – og sett litt sånn på avstand så ser det jo ut som om det flommer over av innlegg om selvransakelse, om at vi ikke må være naive, at media har vært for ensporet, at vi har store utfordringer foran oss, at vi ikke kan ta imot alle. Jeg synes jeg leser bare kritiske innlegg, samme i radiodebattene??? Nå er jeg ikke noe særlig på Facebook, kanskje innleggene er helt annerledes der. Men altså – av en statsråd forventer jeg et visst anstendighetsnivå.
Hilsen Kjersti
Politikere tjener Mammon – ikke Gud!
OG DET MÅ IKKE KUTTES I BISTANDSPENGER (så lenge de blir effektivt brukt)!