Har du lagt merke til det? At med en gang det er noe som skjer i Den norske Kirke, så er alle de som egentlig er imot Kirken, på banen for å forsvare hva de kaller liberal teologi – uten å ha snøring på hva liberal eller konservativ teologi går ut på.  Men med en formening om at liberale kristne er snille og tolerante  – mens konservative kristne er det motsatte.

Og mye av det som skrives, irriterer jeg meg over. Fordi det er så utrolig grunt. Av folk som man burde forvente noe mer av. Twitter-meldingen til  Arild Stokkan Grande,  for eksempel, i forbindelse med Gelius-saken.

Og apropos den. En av mine Facebook-bekjente skrev i forrige uke:

”Nå har kristenfolket greidd det igjen. Må dere skamme dere langt inn i helvete.  ”Du skal elske din neste som deg selv ”, sier dere, men praktiserer det ikke. Nå må dere som tror på denne guden ta hånd i hanke slik at dere gjør døren høy og porten vid.”

På lørdag var jeg på The Neighbourhood Market i Old Biscuit Mill i Salt River/Woodstock-området her i Cape Town.  Woodstock er et litt ”lurvete” område av byen, opprinnelige et småindustristrøk med mange arbeiderboliger. Området ble på et tidspunkt kraftig forslummet og kriminalisert – men har i den siste tida opplevd en voldsom oppblomstring ved at byens kreative krefter har funnet rimelige og fantastiske lokaler her. Så nå finner du nesten alle toneangivende designere og kunstnere i dette området – og turistene har også begynt å komme. Og arbeiderboligene pusses opp, og det spretter opp kafeer og restauranter både her og både der.

Motor i denne utviklingen er blant annet Old Biscuit Mill – som er en samling av gallerier, butikker og spisesteder rundt en nedlagt mølle, og som hver 2. lørdag arrangerer sitt ”naboskapsmarked”, som er særlig kjent for biodynamiske og økologiske produkter fra en mengde små produsenter i Cape-provinsen – (vi snakker om det utvidede naboskapsbegrep.) Det er et eldorado for mat-interesserte og alternativister  – og det er mange i Cape Town av begge kategorier– i tillegg til at The Neighbourhood Market er stedet å se og bli sett en lørdag morgen, særlig for dem som definerer seg som liberalere i forhold til religion, etnisitet, seksuell legning og politikk. Ergo, det er rett og slett veldig mange mennesker som drar ut til det fortsatt rufsete Woodstock på disse markedslørdagene. Men de færreste på markedet er fra det egentlige naboskapet.

Jeg hadde besøk av venner i forrige uke, så det passet fint å avslutte Cape Town-oppholdet med en markedslørdag.  Jeg måtte parkere bilen ganske langt unna Old Biscuit Mill – og der stod det, som ventet, en kar med gul refleksvest og vinket meg inn og sa at han gjerne ville passe på bilen for meg. Overalt i Sør-Afrika er det slike parkeringsvakter  i gule refleksvester – og noe mer genuint enkeltmannsforetak enn dette finner du ikke.  Alt man trenger er en refleksvest  og tålmodighet til å stå å passe på biler, og  av og til vinker man biler ut og inn av parkeringsplassene.  For dette får man betalt mellom 2 og 10 rand per bil, alt avhengig av hva bilføreren synes at tjenesten er verdt. Her råder de frie markedskrefter.

Jeg la merke til da jeg gikk ut av bilen at det var en ansamling av mennesker i sidegaten. De virket like rufsete som området – men samtidig  var ikke mengden homogen. Det så ut til å være litt av hvert av farger, kjønn og alder. Dette var rett og slett litt unormalt, følte jeg – og i en blanding av nysgjerrighet og urolighet gikk jeg etter en stund tilbake til bilen. Der stod parkeringsvakten, og alt var i orden. Eller, det vil si, parkeringsvakten satt – og leste i Bibelen. Menneskemengden var fortsatt der, og jeg spurte vakten, som het Peter, om hva de gjorde der.  De venter på mat, svarte han. Hver lørdag kommer det privatpersoner hit med mat som de har samlet inn blant venner og bekjente, som som de deler ut til oss som bor under jernbanebrua der rundt svingen, sa Peter og pekte.

Så du bor der, spurte jeg?  Ja, men jeg er ikke herfra.  Og det er derfor jeg bor under brua. Jeg er fra Kenya. Kom hit til Cape Town for å begynne på Bibelskole, og familien min har spart så jeg kunne få råd til dette. Det var mitt høyeste ønske. Men så hadde ikke skolen midler til å drive videre, og så hadde jeg ikke flere penger igjen. Så nå bor jeg under brua og tjener penger til bussbillett hjem til Kenya ved å passe biler. Men jeg kan ikke fortelle familien min om hvordan jeg bor og hva jeg gjør – hadde de sett meg, så hadde de skammet seg så veldig over meg, slik som jeg gjør selv.

Men jeg har Gud. Jeg overlever kun her fordi jeg er kristen. Og de som gir mat til oss, er gode kristne. Sa Peter.

Og så dro jeg tilbake til markedet og til de økologiske grønnsakene, og eggene fra de  frittgående hønsa, og det kortreiste melet, og de hjemmelagde kakene, og den kjernesunne juicen uten sukker, og bio-vinen og alle de andre fristende matvarene. Sunt, godt, etisk og bærekraftig produsert, alt sammen. Vi er de som våker. For vår jord. Hilsen oss med lommebøker.

Og etterpå dro vi alle hjem og hvert til vårt , og alle med gode kjøp fra de gode verdiers marked.  Og så ble det lørdag kveld og alle vi liberale av ymse slag var samlet med ymse venner rundt omkring på Cape Towns ymse barer, restauranter og i privathjem, og  der vi, som vi alltid gjør i gode venners lag, diskuterer politikk , samfunnsspørsmål, religion og kjærlighet. Mens vi skåler og  ler.

Og imens sitter kristenfolket under brua i Woodstock. Og det er veldig høyt og vidt under den brua – så høyt og vidt at det ikke er noe poeng å ha en dør. Men hva gjør vel det? For under brua i Woodstock er man allerede langt inn i helvete. Og der sitter Peter og skammer seg.

Så kjære FB-bekjent – så da skulle vel alt være i orden?

Kristenfolket har tatt hintet ditt.