I går morges jobbet jeg med en ny bloggpost – en om Zapiro og tegningen han er blitt saksøkt for av den sørafrikanske presidenten Jacob Zuma. Og den skulle jeg legge ut i går kveld etter jobb, når jeg var ferdig med å skrive posten. Og i går morges var det 6 stykker som hadde vært inne på Craftprat så langt den dagen.

Og så hadde jeg ikke tid til å tenke mer på Craftprat. Men så fikk jeg en melding fra VG nett, sånn tidlig på ettermiddagen – om at de hadde lagt ut tirsdagens bloggpost, den om nettkommentatorene. Ikke aner jeg hvordan de fikk tips om den bloggposten – ei heller hva som var så spesielt med den, for å være helt ærlig.

Og etter det er Craftprat – en av Norges virkelig smale blogger – blitt en av de mest leste på wordpress.com – foran ligger visstnok Os kommune, en ME-blogg og en Lavkarbo-blogg.

Og det er kommet inn kommentarer. Akkurat nå er det 40 av dem. Og jeg har godkjent alle, med unntak av et par  der  jeg ikke skjønner hva som står, reint ortografisk, altså.  Det er verdt å lese disse kommentarene, dersom du er interessert i hva bloggposten handlet om. Og jeg er jo litt overveldet. For jeg er jo vant til at Craftprats lesere ikke kommenterer på selve bloggen – leserne tar vel mer til etterretning at «javel, dette skriver hun om i dag», og de eneste jeg vet er sinte og oppskjørtet over det jeg skriver, er noen Norad-folk og noen fairtrade-folk. Og folk som har kommentarer, tar det enten på Facebook, noen twitrer, noen sender meg en epost, eller en sms – og noen sågar ringer. Helt ok å drive en smal blogg, med andre ord.

Tenkte bare å tipse faste lesere av Craftprat om interessen for dette blogginnlegget. Selv må jeg  – som jeg vanligvis gjør – gruble en smule. Jeg er jo ikke spesielt kjapp, verken i kommentarer, eller i det å «hive meg på». Du finner meg oftere og oftere på bakerste benk.

Og fra bakerste benk  fortsetter jeg med å fullføre bloggposten om en tegning som har skapt veldig mye rabalder. Vi snakker om ekte rabalder. Og om et døgn eller så er vel Craftprat tilbake til normalen.