Jeg skrev i en bloggpost for et par uker siden at jeg egentlig satt og skrev om en fæl video. Nei, det var ikke «Kony 2012».

Jeg mente videoen «Afrikaner Blood», som ble kjent i  Sør-Afrika i slutten av februar, i forbindelse med en reportasje som Mail&Guardian hadde om videoen og bakgrunnen for den. Jeg tenkte å skrive om den videoen som et slags bakteppe for litt oppfølging av Julius Malema, den kontroversielle lederen av ANC Youth League, og hans anti-hvite retorikk. Og også som et bakteppe for en annen video, en helt forferdelig teaser for MTV-progammet » My SuperSweet World Class», med Cape Town som location. Og som en slags kommentar til hvor komplekst det sørafrikanske samfunnet er, med alle sine tap av ære og identitet, og følelser av avmakt og overmakt på samme tid. Og hvordan de nederst på rangstigen, uansett hudfarge, alltid betaler prisen for hat og konflikt.

Men jeg tror jeg holder meg kun til «Afrikaner Blood». Den er mer enn nok i seg selv.

Dersom du kjører fra Johannesburg til Swaziland, så går det en snarvei gjennom byen Carolina, vel 25 mil eller så, fra Johannesburg. Carolina ser jo ut som mange andre småbyer i Sør-Afrika. Nedslitt sentrum, der du ser omtrent bare svarte eller fargede i stort antall – og en eller annen kineser. Men du skjønner når du ser byen at den under apartheid har vært til for kun hvite. Det ser du på arkitektur, og du ser det på navnet på hovedgata: Vortrekker Straat. Allltid Vortrekker Straat. Men de hvite har etter apartheids fall trukket ut av sentrum, til sine egne områder, og ikke  minst, til sin egne farmer. I Sør-Afrika er det de svarte og fargede som urbaniseres, ikke de hvite.

I nærheten av Carolina ligger en gård som eies av Franz Jooste, sjefen for det høyre-ekstreme Kommando-korpset. Og hit til Jooste sendes unge afrikaner-gutter på treningsleir for å bli ekte menn, for å kunne beskytte sine familier, for å kunne bygge sin identitet. 13-åringer, 14-åringer. Sendt av sine mødre, sendt av sine fedre, sendt av sine familier – eller dratt helt frivillig. Som Jano, som har dratt på leir for å vise faren sin at han er ingen reddhare og svekling, eller han med kallenavn EC, som gleder seg til å kunne bli bedre i paintball. Han er sendt på leir av sin enslige mor, fordi hun vil så gjerne at gutten skal ha noen maskuline forbilder, som hun ikke kan gi ham.

Det Jano, EC og de andre guttene i virkeligheten lærer på leiren, er å hate.

I kveld leste jeg at videoen har vunnet  1. prisen i The World Press Photo 2012 Multimedia Competition. Du bør se den. For den handler også om barnesoldater. Hvite barnesoldater. Rekruttert fra den hvite pariakasten, de vi ikke vil ha noe med å gjøre.  Og det er ingen armbånd eller postere til salgs for å redde disse guttene.

Her er den: