Finansministeren har altså tatt på seg indianerkostyme og delt opplevelsen med resten av landet. Det ble det som kjent debatt av.

Noen så dette umiddelbart i en politisk kontekst, om den herskende klasse og majoritet som oppfører seg ufølsomt overfor minoriteter.

I mitt Isandi-liv er jeg ofte bort i denne problemstillingen. For den uinnvidde: Det er veldig trendy her i Norge å ha såkalte etniske innslag i våre hjemme-interiør – altså gamle ting fra langt av gårde. Helst i mørkt tre. Min påstand er at det er ytterst få som tar innover seg hva disse gjenstandene i deres hjem faktisk representerer. Så det som fort skjer er at det som var én manns hellige skrin, blir en annen manns askebeger.

Ett eksempel: Jeg har solgt mange Kuba-kleder fra Kongo opp gjennom årene. Kuba-kleder er vevet og knyttet av av bast, og tradisjonelt og kulturelt er de å sidestille med en valuta. (I noen kulturer måles rikdom i f.eks kyr, og i noen kulturer måles rikdom i tekstiler.) Og selv om penger selvfølgelig overtar mer og mer som reell verdi overalt i en global verden, så har et ekte Kuba-klede fortsatt en sterk kulturell betydning. Så når kunder ønsker å kjøpe et Kuba-klede som dørmatte, så pleier jeg å svare – ja, helt i orden, så sant du synes det er ok at noen kommer hit og kjøper din oldefars gravkors, for så å bruke det som trendy søppelpose-stativ.

Ingen – i alle fall veldig få – gjør dette for å håne en annen kultur, langt derifra. Men sånn er det å tilhøre den privilegerte og herskende klasse; det finnes problemstillinger og synsvinkler som man ganske enkelt ikke intuitivt forstår, og som man heller egentlig ikke er så opptatt av. Så man må minnes på dem, slik denne indianerkostyme-debatten har gjort.

(Bare sånn for ordens skyld: Det er selvfølgelig mange etniske nordmenn som vil hevde at de verken er privilegerte eller herskende, men i en kulturell sammenheng så er det ikke lønnsslipp eller formue som teller, men hvilken kulturell historie du tilhører. Det er hele essensen i debatten i Sør-Afrika om ‘white guilt’, og om hvite noensinne kan forstå hvordan det er å være svart. I den debatten vil mange hevde at hvite aldri kan forstå, og første steg på en felles vei videre er derfor å anerkjenne nettopp dette. For de mest radikale i debatten er derfor hvite liberale verre enn reinspikka rasister, fordi det er bedre med en tydelig fiende, enn en påstått venn.)

Men alt dette har jo nå vært debattert opp og ned.

Tilbake til utkledning.

For det er ikke bare finansministeren som kler seg ut. Vårt kronprinspar liker også å kle seg ut.

I juli var kronprinsparet i bursdagsselskap i England, for kronprins Pavlos av Hellas, som ble 50 år, og hans datter prinsesse Marie-Olympia av Hellas og Danmark (jada, hun heter det), som ble 21 år. Den festen varte i 3 dager, og man skulle kle seg etter tema for festen: ”It’s a Revolution”. Intet mindre. Den yngste hovedpersonen, altså hun av Hellas og Danmark, tok dette temaet helt ut ved å ha joggesko i neonfarger til et yndig tyllskjørt med høy splitt som hun bar over en glitrende badedrakt. Dette i henhold til informerte kilder, dvs. jetset-pressen. (neida, jeg skal ikke ta den opplagte sammenlikningen med en annen Marie – hun med kakene)

VGs Min Mote skrev om festen, med dertil hørende bilder, under overskriften:

Mette-Marit og Haakon på glamorøs jetset-fest i England

Den aldri hvilende Kjell Arne Totland var hentet inn som ekspert i anledningen, og uttalte følgende:

De greske eks-kongelige i eksil kan virkelig kunsten å arrangere store fester – med jetsettere fra hele verden på gjestelisten. Da kronprins Pavlos fylte 40 år arrangerte de stor fest hjemme i London – der gjestene skulle komme utkledd som engler og djevler. I helgen inviterte de så til feiring av hans 50-årsdag på et britisk herresete – og festlighetene strakk seg over flere dager, og de fasjonable gjestene overgikk hverandre i utsøkte og elleville kreasjoner. Også hodeplagg, sier Totland til MinMote.

Og om vårt kronprinspars innsats i maskeradeballet sier han videre:

Etter bildene å dømme var kronprinsparet i storslag under festlighetene i UK – og den ene kvelden var Mette-Marit iført en flagrende, eksotisk kreasjon med store klatrende apekatter og tilhørende hårpryd. Og vertinnen Marie-Chantal selv hadde som vi ser kledd seg i sterkt rosa med glitrende stjerner både på hodet og i ørene.

Utenlandske medier som er opptatt av sosietets-evenementer dekket selvfølgelig begivenheten omhyggelig, og de til sammen millioner av instagram-følgere av gjestene fikk også et detaljert innblikk i revolusjonen. Det er ingen bilder av vårt kronprinspar i de utenlandske mediene– men det er jo ikke så rart, det var nok av yngre, penere, rikere, mer kjente, mer dekadente, mer outrerte gjester å ta av. Dersom du er interessert , så er det bare ta et søk på ”Marie Olympia 21” – det er nok treff å ta av.

Men selv om de ikke avbildes, så refereres det til vårt kronprinspar, for tilstedeværelsen av europeiske tronarvinger til ekte kongedømmer gir en slags ekstra legitimitet. For meg så det ut som ikke så veldig mange andre europeiske kongehus var representert, til og med ikke de ekte av Danmark. Ja, mulig noen fra Lichtenstein og den slags var der, men det er jo umulig å holde oversikt over hva folk heter og om kongedømmet deres finnes eller ikke på ordentlig, dersom man ikke driver med kongehus på heltid, slik som herr Totland.

Så var det festens tema, da. VG skriver at det var ”It’s a Revolution”, noen utenlandske medier skriver at det var kun ”Revolution”, noen at det var «5021 Revolution» og noen skriver til og med at tema var ”Prince Revolution”

Sistnevnte kan jo gi hjerteattak av mindre – men nettopp, der du og jeg i vår verden tenker på selveste Prince, så refererte vel vertskapet til seg selv, 50-åringen er jo prins. (Uansett, et klart overtramp. Hvor er Erna Solberg når vi trenger henne? – pressekonferanse NÅ!)

Og jeg – og kanskje du også – tenker videre at revolusjon er et ganske ladet ord, fordi revolusjon er sett på som en ganske så reell mulighet og utvei for mange i en tid der ulikheter øker og verden oppfattes som stadig mer ustabil. For hva skjedde ellers i verden, sånn omtrent den første helga i juli i år? Tja, Nord-Korea sendte sin første interkontinentale missil, Trump la ut video der han illuderer å slå ned journalister, i Syria var det kamper om Mosul. Pluss alt det som skjedde mer i det stille – det er nok å ta av: Litt mer fascistisk her, litt flere nynazist-medlemmer der, noen tusen flere flyktninger her, litt Ebola-utbrudd, litt uro foran G20-møtet i Frankfurt, noen tusen flere tusen arbeidsledige både her og der.

Men for de peneste og rikeste i vår kultursfære så var ordet revolusjon altså en slags fest-kulisse. Gitt legitimitet av våre kommende statsoverhoder.

Men den slags blir det ingen debatt av i Norge.

I en av indianerkostyme-debattene ble det i NRK Dagsnytt 18 referert til vårt kronprinspar. Olav Gunnar Ballo påpekte det dobbeltmoralske i at når Gro Harlem Brundtland i sin tid fikk kjeft for å ta på seg samekofte på besøk i Finnmark, så ble vårt kronprinspar rost for å gjøre nøyaktig det samme. For i Norge er det kun politikk når en statsråd kler seg ut, men kun mote når et kommende statsoverhode gjør det samme.

Det er ikke Siv Jensens påståtte ufølsomhet som burde debatteres, men våre kommende regenters uangripelighet.

Men den debatten tør ingen ta, og i hvertfall ikke NRK. Der tar man heller en debatt om hvordan alle vi andre bør oppføre oss. Vi, som aldri må glemme at vi tilhører de privilegerte og den herskende klasse.

Bring on the revolution.