Når jeg ser dette bildet, tenker jeg på Tre Små Kinesere.Her er de – de tre partilederne – som med beltet godt knyttet om livet skal ut å lede sine disipler og Norge til storhetstider.

Og Norges storhetstid skal oppnås ved være en nasjon der ingenting berører oss. Den ene partilederen, selveste Statsministeren, leder an. Selv mener hun at hun er kjedelig, at det er det det handler om.

Skal man følge hennes logikk så er det at det er på grunn av at hun er kjedelig at hun ikke kunne kommentere dødsfallet til Nobelprisvinner Lui Xiaobo, at det er derfor at Dalei Lama ikke kunne møte henne, at det er på grunn av at hun er dørgende kjedelig at hun synes at Donald Trump opptrer helt rasjonelt, at hun synes at det er helt på sin plass at Terje Søviknes er minister, at det er på grunn av hennes personlige kjedelige debattstil at hun helst holder seg unna vanskelige tema som overgrepssakene i eget parti, at det er kjedelige-Erna som er grunnen til at hun ville beholde Olemic Thommessen som Stortingspresident. At det er på grunn av å være en ualminnelige kjedelige type at hun ikke kan irettesette sin privatpraktiserende minister.

Ingenting berører Erna Solberg. For hun er bare kjedelig.

Og den andre partilederen, hun som styrer pengene – berøres heller ikke av noen ting. Og dersom hun berøres av noe, så husker hun uansett ikke hva det handlet om.

Den tredje partilederen, hun som styrer kulturen, hun insisterer på å være inderlig og engasjert. Hun har til og med irettesatt Regjeringens privatpraktiserende minister. På Facebook, vel å merke. Som om det endrer noe som helst. For å være i Regjering med de hun kritiserer privat på Facebook, det kan hun.

Vår statsminister forklarer altså sin taushet om mye med at hun er kjedelig. Men hun innkalte til pressekonferanse da Prince døde. Forstå det den som kan. Jeg burde nå sitere en Prince-sang – for eksempel Sign of the Times. Den som sier at det er rart med det, at når en romrakett eksploderer så ønsker folk fortsatt å fly.

I stedet blir det en sang av Tre Små Kinesere – skrevet av Ulf Risnes i 1991. (Årene går, men det er fortsatt en flott sang.) Den går sånn:

Bomberegn i Beirut
Bomberegn i Beirut
Og i morra bli det finvær
Bomberegn i Beirut

Sjalabais i Berlin
Sjalabais i Berlin
Det e festlig å vær vestlig
Tyskeran tar Berlin

Har du hørt at ingenting berøre mæ?
Har du hørt at ingenting
Ingenting berøre mæ?
Æ e fri
Ja, æ e fri
Skru opp musikken
Æ e fri

Eplekake med krem
Eplekake med mytji krem
Når æ bli litt lei av vafla
Tar æ eplekake med krem

Har du hørt at ingenting berøre mæ?
Har du hørt at ingenting
Ingenting berøre mæ?
Æ e fri
Æ e så fri
Æ e fri
Skru ned musikken
Æ e fri

Tre Små Partiledere, sammen i regjering, de bare er og er, og ikke trenger egentlig å stå for noe. Ingenting får konsekvenser.

Skru opp musikken, skru ned musikken. Det er det samme, okkesom. Vi har penger i fleng, og i morra blir det finvær.