En venn sendte melding og inviterte på middag. ‘Fortsatt under korona-restriksjoner, så vi blir ikke mange’, skrev han.

Det er etterhvert en tradisjon med disse middagene – rause måltider, med forretter, hovedrett, oster og dessert.

Min venn har reist mye, så det har alltid vært innslag av noe eksotisk og spennende han disker opp med. Men de siste gangene er det mer og mer tradisjonsrik norsk mat. Jeg har spurt ham litt om oppskriftene på disse, og da svarer han: De har jeg fra mor.

Moren er død. Han snakker ikke mye om henne.  Men han lager hennes matoppskrifter når han ber på middag. Og denne gangen var det bare mors oppskrifter.

Det har vært ulike kvinner i min venns liv. Alle forhold med stor intensitet. 

Etter denne middagen slo det meg at kanskje den eneste kvinnen han noengang virkelig har elsket, er moren.