Det var altså denne Gelius-saken. Den tok jo rimelig stor plass i mediebildet før helga – og i den forbindelse sendte jeg en epost til stortingsrepresentant Arild Stokkan Grande, og venter fortsatt på svar. Det kommer kanskje.
Her er eposten: (mer…)
Mine skriverier
-
Om potettrykk og aidssløyfer
Min far fikk et stort hjerneslag i relativ ung alder. Min far var en typisk akademiker og intellektuell og med færre praktiske evner knyttet til hammer og spiker og den slags. Min fars viktigste redskap var skrivemaskinen.
Når man har hatt hjerneslag, så blir opptrening og rehabilitering viktig. Man blir en pasient med en diagnose, som noen da skal ha kompetanse, utdannelse og erfaring i å behandle. Og fagfolkene som behandlet min far fant ut at det han trengte, var å drive med potettrykk. (mer…)
-
Mr SA Semi-finalists – og særlig en av dem.
I fjor på disse tider solgte vi hos Isandi i svært begrenset opplag den namibiske fitness-kalenderen «Real men don’t hit women». Kalenderen hadde som bærende ide å kombinere bilder av vakre namibiske menn med et ikke-vakkert namibisk problem. Litt uklart hva som egentlig skulle oppnås, men kalenderen var utvilsomt fin. Og som en liten kommentar til Gelius-debatten: Desember-gutten i den kalenderen er prest. (mer…)
-
Min frisør Vaughan
Jeg driver og sysler med en sak om den nye svarte eliten i Sør-Afrika og deres overdådige livsstil, som ivrig dekkes av media. Og om ”the race card” som dukker opp i nesten alle debatter om den nye svarte elitens moral.
Men man måste jamføra også her. Så da passer det å fortelle historien om min frisør.
Jeg har altså fått meg en frisør i Cape Town. Vaughan. Det hele skyldtes et særdeles lite heldig forsøk på å ordne opp i hårtafsene selv hjemme på badet. Noe måtte gjøres, og det raskt – og jeg gikk derfor innom Scar i Long street, ettersom den frisørsalongen var på veien til noe annet jeg skulle. Lite visste jeg at dette er et svært så trendy frisør-emporium – ordet salong er ikke dekkende – for eksempel Yolandi Visser (Die Antwoord) sin etter hvert verdensberømte hockeysveis stammer fra Scar. (mer…)
-
The noble cause hasn’t happened
Jeg fikk en telefon fra min filmvitenskapstuderende datter for et par uker siden, i forbindelse med en oppgave hun jobbet med. Hun lurte på om jeg var enig med henne i at Quentin Tarantinos Inglourious Basterds har sterke elementer av Bertolt Brechts episke teater i seg.
Det er i sånne stunder man føler seg somewhat shallow. Og det er i sånne stunder man er glad for at det finnes noe som heter Google.
(mer…) -
Folk som ringer på døra
Jeg har levd et litt mer nomadeliv enn normalt de siste ukene – med dager i Angola, Namibia, Cape Town, Lesotho og nå i Johannesburg.
Da jeg forlot Angola var jeg nesten ferdig med en bloggpost om TV-aksjonen. Og jeg syntes vel bloggposten fortsatt var aktuell, selv noen dager etter NRKs maratonsending til inntekt for den gode sak. Så jeg tenkte at jeg skulle fullføre den uka etter, for da hadde jeg et par laptop- og internettvennlige dager i Cape Town. Jeg tenkte altså at TV-aksjonen fortsatt var relevant. Men så feil kan man ta, når Norge er langt unna. For jeg sjekket alle nettavisene, og ingen skrev om TV-aksjonen – ”Norges største dugnad” en uke etter at den hadde funnet sted. Tusenvis av nordmenn, særlig barn og unge, hadde ringt på i de tusen hjem og bedt om en skjerv for verdens flyktninger – men det var so last week, ikke sant? I stedet var det en annen type dør-til-dør-aksjon som ble omhyggelig og uhyggelig omtalt – Halloween. (mer…)
Craftprat 