Det ble en liten feil i tittelen som ble sendt ut på twitter og facebook på det forrige innlegget. For egentlig hadde jeg tenkt å flette inn en liten episode fra morgenkvisten her i dag – men så ble det litt for langt, og sammenhengen litt vel uklar.
Mandag morgen setter vi alle søppelkassa på gata på utsiden av husene – for da er det søppeltømming i denne delen av Cape Town. (mer…)
Søndag morgen er tid for lesing av artikler og kommentarer som ikke er sånn veldig nyhetsorienterte. Så dagen startet med Bistandsaktuelts intervju med den nye Norad-direktøren, Villa Kulild. Bistand handler om den humanitære solidariteten, sier hun. «Vi må holde fast i det humanitære imperativet for bistanden.» Wow. Det er som om du ser for deg utropstegnene marsjere. Med fane. (og så et fryktelig snålt utsagn, som jo bare roper på tilsvar, men det får bli en annen gang: «Jeg vil ikke påstå at jeg verken har full innsikt eller er utlært. Men du skjønner hvor skoen trykker når du reiser til disse landene.») (mer…)
På tide med litt Nollywood igjen, denne gangen med sang og dans. Og et aldri så lite hint av Bollywood. Etterhvert blir lyden også bedre. Og melodien er veldig nynnbar og hyggelig, omgivelsene så idylliske og danserne så glade. I det hele tatt – en liten gladsak – når man ser bort fra sangens veldig klare beskjed: You piss me up. Go, I don’t want you.
Bare for å ha sagt det med en gang – denne overskriften føles litt feil. Det er ikke sånn at her kommer en oversikt over verdens fattigdom, delt inn i ulike typer.
Men altså:
Denne uka er jeg i Eastern Cape og jobber med Vondeling Optel Craft og Rietbron Craft i forbindelse med utfordringer knyttet til bærekraft hos disse håndverksgruppene, inklusive planer for oppstart av en 3. gruppe. Jeg har tidligere skrevet om hvor mange engler Vondeling trenger å selge for å kunne sikre de faste medlemmene i kooperativet en inntekt på R1.800 per måned. (og det er ganske mange tusen engler)
Disse salgsmålene har som mål å redusere først og fremst økonomisk fattigdom. Men når man jobber med håndverksproduksjon på grasrotnivå, så finnes det 3 andre typer fattigdommer som er likeså så store utfordringer, hvis ikke større – og som henger nært sammen med den økonomiske fattigdommen. (mer…)
Har du lagt merke til det? At med en gang det er noe som skjer i Den norske Kirke, så er alle de som egentlig er imot Kirken, på banen for å forsvare hva de kaller liberal teologi – uten å ha snøring på hva liberal eller konservativ teologi går ut på. Men med en formening om at liberale kristne er snille og tolerante – mens konservative kristne er det motsatte.
Og mye av det som skrives, irriterer jeg meg over. Fordi det er så utrolig grunt. Av folk som man burde forvente noe mer av. Twitter-meldingen til Arild Stokkan Grande, for eksempel, i forbindelse med Gelius-saken.
Og apropos den. En av mine Facebook-bekjente skrev i forrige uke: (mer…)
Maria sendte meg en kommentar til bloggposten om potettrykk og aidssløyfer. Hun skriver at:
Da jeg så filmen Grace, Milly, Lucy på BiFF (egentlig en film om barnesoldater), var det som gjorde mest inntrykk på meg da en av de som ble intervjuet snakket om rehabilitering av tidligere barnesoldater. Jeg husker dessverre ikke akkurat hva personen sa, men det gikk på at han/hun synes det var meningsløst at alle lærte bruke symaskin. For det første er ikke alle flinke til det eller interessert i det, og for det andre er det ikke nok etterspørsel til at det er forsvarlig at det finnes 2-3 skreddere i hver eneste landsby.
Og likevel insisterer vi på å lære fattige mennesker over hele verden å sy. Det virker litt meningsløst.
Og det inspirerte meg til å fortelle en liten symaskinhistorie på morgenkvisten: (mer…)
Craftprat 