Fremmedhatet i Sør-Afrika har først og fremst rammet somaliere og zimbabwere. «There are problems with the Somalis», forteller folk meg. Det er jo noe man har hørt før – i Norge er det også problemer med somaliere – man får inntrykk av at det faktisk BARE er problemer med somaliere – bortsett fra en og annen gladhistorie – som er unntaket som bekrefter regelen. Jeg har faktisk aldri tenkt på at det var spesielt mange somaliere i Sør-Afrika, og har aldri lest om dem i sørafrikanske aviser, men jeg antok at «the problems with the Somalis» var som hos oss – arbeidsløse og overrepresentert på kriminalstatistikkene. «Yes, we have also problems with the Somalis», sa jeg – bare for så å skjønne at det somaliske problem i Sør-Afrika var omvendt fra det somaliske problem i Norge. I Sør-Afrika er rett og slett somalierne for driftige og for arbeidsomme. Og de selger ikke narkotika under trærne ved en elv, slik som i Oslo – de selger det daglige brød fra butikk.

Veldig mange matbutikker i township’ene er eiet og drevet av somaliere, og disse butikkene ble spesielt utsatt for opptøyene fra sint sørafrikansk mobb. Jeg skal ikke begi meg inn på en analyse av hvorfor sørafrikansk sinne og hat gikk fullstendig over styr nå i mai, og hvorfor akkurat nå – men hva jeg hører folk sier, er: «they take our jobs, they have work, not us – in our country. They earn money, in our country, we pay them for goods they sell to us, they have our money, in our country. And the government does nothing, they just allow this to happen – in our own country. What has this government ever done for its own people?»

Hørt den før?

Jeg spurte Joe – han som bare er «indirectly affected by this», om dette – han ler litt, og sier: «You know, the South Africans are sometimes a bit stupid. Først gikk de helt amok og ødela alle matvarebutikkene som somalierne eier. Dagen etterpå våknet de opp og kunne ikke få kjøpt brød – fordi de selv hadde ødelagt butikkene. Og det er ingen butikk tilbake i mils omkrets. Så da må de bruke penger på taxi – det er dyrt, vet du – til nærmeste matbutikk – og der er det lang kø og prisen på brød har doblet seg. Og så sier de: This is the Government’s fault. We don’t have bread.»