Flerkoneriet til Sør-Afrikas president Jacob Zuma har fått noen presseoppslag her i Norge i det siste. Siste ute var Dagbladet som skriver om hvor mye alle konene og barna koster sørafrikanske skattebetalere – og det er ca. 12 millioner kroner. Nå koster for eksempel det monogame norske kongehus en god del mer, Kronprinsparet alene belaster det norske statsbudsjettet med 23 millioner kroner i 2010 – så man kan jo ikke trekke den slutning at monogami vinner over polygami i økonomisk forstand. Selv om det antakelig var hensikten med artikkelen – å vise at flerkoneriet til Zuma umulig kan være til nasjonens beste.
Egentlig er det underlig at det i det hele tatt er en sak for utenlandsk vestlig presse, dette her – hva flerkoneriet koster Sør-Afrika, så lenge man selv er del av et system som forsvarer og bevarer styreformer som monarki, som man jo absolutt må si også «koster skattebetalerne dyrt» – som er ordlyden Dagbladet bruker i artikkelen om Zuma.
Og sørafrikanske kommentatorer, svarte som hvite, Zuma-kritikere som -tilhengere, vil nettopp framheve det – Vestens utrolige arroganse overfor samfunnsordninger som er annerledes enn hvordan vi selv har ordnet oss. Igjen er vi tilbake til debatten om Vestens manglende forståelse for at det ikke er alle menneskers drøm her på kloden å bli og leve som oss.
Vi er rett og slett ikke et almenngyldig referansepunkt.
Og det er i den konteksten mye av Afrikas homofobi også må forståes. For leser og hører man argumentasjonen til de som forsvarer homofobe lover som mange afrikanske land allerede har, eller planlegger å innføre, så framhever alle følgende:
1. Homofil livsstil er rotfestet i gresk kultur, som har formet mye av europeisk kultur, men ikke afrikansk.
2. Afrika har aldri pådyttet afrikansk sedvane og kultur til Vesten og forlanger ikke at europeiske land skal tillate flerkoneri, for eksempel. Så hvorfor må Vesten fortsette å gjøre nettopp dette – pådytte vestlig kultur og late som om det er almenngyldig og det beste for alle mennesker?
Nå er det jo mye å si om denne argumentasjonen, men det er nyttig uansett å lese hvordan forsvarere av homofobe lover begrunner sine synspunkter. En slik artikkel finner du her: Nothing African about homosexuality: African culture has no place … – hentet fra New Africans februar-utgave. I samme utgave omtales også Malawis rettsforfølging av to homofile menn pga deres planer om å inngå partnerskap – som i følge norske medier fikk Erik Solheim til å ta opp spørsmålet om homofili-lovene med Malawis lederskap da han var der på besøk nylig – og som i sin tur gjorde de malawiske lederne svært opprørte: At norsk bistand til landet ble knyttet til dette spørsmålet.
I Uganda er det flertall i parlamentet for innføring av syv års fengsel for homofil praksis, og dødsstraff for det som omtales som «aggravated homosexuality» – som defineres som «homofil sex som involverer en mindreårig eller en handicapped person, der gjerningsmannen er hiv-positiv». Lovforslaget har ført til massive internasjonale protester, der Vesten truer med kutt i bistand, dersom loven blir vedtatt. President Museveni er jo flink til å balansere mellom nasjonale interne forhold og spenninger og det å holde vestlige donors i godt humør, og det spekuleres i om han kommer til å nedlegge veto mot loven – ettersom han sier at en slik lov vil få utenrikspolitiske konsekvenser, som vil skade Ugandas internasjonale interesser. Nå er jo ikke Uganda noe demokrati i vår vestlige forståelse, men hadde det vært demokrati, så hadde loven med 100% sikkerthet blitt vedtatt i det ugandiske parlament. Men heldigvis har Uganda en diktator som lytter til signalene fra Vesten.
Og da er vi tilbake til dilemmaet – og nettopp det kritikerne kaller Vestens arroganse: Når alt kommer til alt, er ikke noe hellig for Vesten – det eneste vi er opptatt av, er at alle skal bli som oss. Demokrati er bra når det passer oss, og for tiden er vi opptatt av homofiles rettigheter i Vesten. Da må også Afrika være opptatt av det – og derfor sniker vi det inn i våre programmer og våre vilkår for samarbeid og hjelp til Afrika.
Men hva sier afrikanske homofile selv? Vel, de sier ikke så mye. I allefall ikke høyt – konsekvensene for å være modig kan være fatale. Og det er den andre siden av dilemmaet. For kan det kalles arroganse å kjempe for at mennesker skal få leve sine liv som hele mennesker – uansett hvor i verden de bor?
Jeg spurte en afrikansk venn om dette. Han svarte at arrogansen består ikke i at jeg som vestlig forsvarer homofiles – for meg – universelle rettigheter. Men at arrogansen er knyttet til at vi pålegger Afrika samme tempo i og agenda for samfunnsutviklingen som vi har. Afrika gis aldri en sjanse til selv å finne ut av egne moralske spørsmål og utfordringer. Ta eksempelet med artikkelen som det henvises til overfor – argumentasjonen der kan bare imøtegåes av folk som er like så lærde i afrikansk kultur som artikkelforfatteren. Det er høyst sannsynlig at de personene som kan ta den debatten selv har røtter i det afrikanske kontinentet – og ikke i Vesten. Å ikke ta høyde for det i vår iver etter å utvikle Afrika, er antakelig vår største arroganse.
Craftprat 
Tilbaketråkk: Om Zumas flerkoneri, Afrikas homofobi og Vestens arroganse « Craftprat’s Weblog
Jeg prøvde å skrive en kommentar men ser ut som om den ble spist av spamfilteret?
Hei!
Jeg vet ikke hva som har skjedd her??
Jeg prøver igjen:
I kampen for LGBT rettigheter handler det ikke om at andre skal bli «som oss», det handler grunnleggende rettigheter som integritet og selvbestemmelse over egen kropp og seksualitet.
Du sier at de eneste som kan argumentere mot artikelforfatteren er folk som selv er lærde i «afrikansk kultur». At homofobi skulle være noe som ligger i «afrikansk kultur» er et kulturrelativistisk argument som unnskylder diskriminering. For det første finnes det ikke én «afrikansk kultur», afrika består av over 50 forskjellige land, med over 2000 forskjellige språk og med flere religioner. På samme måte som det i den vestlige verden både finnes land der homofile og lesbiske kan gifte seg, og land som forbyr Gay Pride parader finnes det i Afrika forskjellige mennesker i forskjellige land med forskjellige meninger om LGBT rettigheter.
Du skriver «Men hva sier afrikanske homofile selv? Vel, de sier ikke så mye.»
Om du trenger eksempler på afrikanske homofile som er i stand til å snakke for seg kan du google noen av disse navnene:
Freedom Sudan; Sudans LGBT organisasjon
The Rainbow Project i Namibia, med representant
Elizabeth Kahas som er aktiv i mediene
Gay and Lesbian Coalition of Kenya
Gayghana
Behind the Mask, panafrikansk initiativ som tar utgangspunkt i at homosexualitet er en like stor del av afrikanske tradisjoner som heteroseksualitet
+++
Takk for innsiktsfull og korrigerende kommentar, med nyttige lenker. I New African-utgaven er det også et motinnlegg til kronikken jeg viste til –
.
I originalposten linket jeg til de forskjellige organisasjonene, ser ut som det var det spamfilteret ditt ikke likte.
Altså – linkene mangler – jeg kan prøve å legge dem ut, dersom du sender dem?
Sudan:
http://globalvoicesonline.org/2010/01/24/sudans-first-lgbt-rights-organization/
http://freedomsudan.webs.com/whoweare.htm
Namibia:
http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/953657.stm
http://findarticles.com/p/articles/mi_hb281/is_3_18/ai_n29305214/
Kenya:
http://galck.org/
Ghana:
http://www.gayghana.org/page/Gay+rights+are+human+rights
http://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/NewsArchive/artikel.php?ID=120711
Panafrika:
http://www.mask.org.za/index.php?page=whoweare
Se link nr 2 under Ghana der det blir argumentert at lover som forbyr homoseksualitet er restene av lover som ble innført av britenes kolonialstyre, og dermed med europeisk enn ghanaisk.
http://sharein.com/shares/77254-hollis-ramblings-when-love-is-illegal-homosexuality-in-ghana-today?_token=e4e921096ae0a4293f24f39a14c1fab5&mid=32975
Jeg finner ikke noen email adresse på siden din?
Hei! Endelig online igjen – eposten min er kjersti@isandi.no
I think it helps to understand where the homophobia stems from. We don’t have to comply or accept the homophobia that exists in some parts of Africa, but to understand why it exists I think is important. You cannot combat something without understand how it came to be and you cannot in this instance, combat homophobia in Africa with a European mindset, it will only serve to frustrate and aggravate you. It’s not really the case that homophobia is part of African culture, but the reasons for the fear and hatred of homosexual people does find its roots in said African culture.
Behind the Mask is a fantastic South African Organization that do focus quite a lot on the history of oppressive homophobia in Africa and in that way attempt to tackle it. Like with every struggle against oppression, it is a long road. A large percentage of African people are under educated about homosexuality and a great deal of their knowledge stems from myth and religion. Perhaps the best way to broach the ignorance is with education. After all I think the fear of most things, homosexuality, foreigners, HIV, AIDS all stems from ignorance. Educate and erase the ignorance without the arrogance of a better developed society, and you will erase the fear surrounding it.
Hi, Nikki! Thank you so much for this answer – and for making contact! Good to hear from you! Am in Angola, and have not been online for several weeks, hence my silence. I really agree with what you say here, did you f.i. see the debate that arose in connection with SA Min of Arts and Culture and her reaction to the arts exhibition on women in SA art? I bought when in SA last week a book called «From Social Silence to Social Science – Same-Sex Sexuality, Hiv&Aids and Gender in South Africa» – A sort of research paper – looking forward to reading it. I am convinced that Africa and Africans, with all their diversities and cultures, must head and lead the debates about the continent’s future themselves. Which they more and more do.
Hi Kjersti!! Angola! Fantastic! I went there when I was 17, its such a fabulous country with amazing people. I am sure you are having a lovely time, and all those crafts and handmade goodies. I am quite jealous. I am also sorry for my silence. My dad was quite ill again and I had to have an emergency trip back to Cape Town. I have only just got back last week.
I did see that debate, and it is exactly what I mean. For a minister of arts and culture to condem art because in her mind it encouraged homosexual behaviour is simply ignorant. The book you got sounds very interesting. Do you perhaps know who it is published by? I miss African litrture here in Oslo. I have recently puchased a book from http://www.hsrcpress.ac.za called Teenage Tata’s about teenage fathers living in the informal housing settlements of South Africa. Its not really on the topic of your blog but so interesting. In a country where there are so many orphaned children, we dont often see that little boys becoming fathers at such young agaes do not always shirk their responsibilities. So many of them leave school and do their best to give their children good lives. Its a heartbreaking account of tehir struggles. I think it is also availble for free pdf download if you are interested.
http://www.hsrcpress.ac.za/product.php?productid=2268&cat=0&bestseller=Y