Det hender at jeg er ute på tur. Det er alltid artig, og alltid lærerikt, og alltid inspirerende. Som regel må jeg bruke mye tid på å fordøye og forstå hva jeg ser og opplever – men mange ganger må jeg jo bare slå fast at jeg antakelig ikke forstår noe i det hele tatt.

Det gjelder særlig et av de landene jeg etterhvert oppholder meg mye i – Angola. Jeg er her i skrivende stund og skal være her noen uker framover. Oppholdet her handler ingenting om Isandi, egentlig – men om min kjære Erik, som bor og jobber her på 3. året.

Akkurat nå driver jeg og prøver å få litt bedre struktur på craftprat-bloggen mht kategorier, utseende og den slags – for ikke å snakke om alle disse taggene, som jeg vel ikke kan påståes å ha hatt noen særlig plan eller struktur for… Er jo ikke så dreven i dette, men skjønner at det har skjedd mye på blogg-fronten siden jeg startet for snart 2 år siden. Så jeg rydder og ordner, og plasserer litt om her og der, og legger ut ting som jeg har skrevet for en stund siden, pluss at jeg har  tenkt å skrive litt dagbok-aktig fra livet i Luanda. Så det blir vel kanskje like rotete som før, når alt kommer til alt..

Men her er noen bilder fra utsikten fra taket på blokka der vi bor. De bildene sier egentlig mye om hva Luanda – og til dels resten av Angola – handler om. En uforståelig blanding av arv fra portogisisk kolonitid, angolansk stolthet, krig, ødeleggelser, nybygging, fattigdom og rikdom. Jeg skrev her på Craftprat for snart to år siden at Angola er støyende og særdeles falsk disharmoni – men det groover. Står vel for den oppfatningen fortsatt.