Mahala erklærte nylig at Die Antwoord «is so February 2010». Denne opplysningen var ikke noen headliner, som man kanskje skulle tro, siden det dreier seg om tidenes største eksportartikkel for sørafrikansk musikk. Det ble nevnt nærmest i en bisetning, som en unnskyldning for at de trykket et bilde av en vegg der et bilde av Ninja (fra Die Antwoord) henger. For Mahala – som seg hør og bør for et undergrunnsblad for alternativ populærkultur – har ikke befattet seg med Die Antwoord på veldig, veldig lenge – bortsett fra en skikkelig slakt i mars i år.  Karakterdrap, kan man vel kalle det. Kommer tilbake til det seinere.

Det som har cred nå for tida i sørafrikansk musikk, er Spoek Mathambo. Nthato Mokgata heter han egentlig og kom med sitt debut soloalbum for litt over et år siden  – Mshini Wam. Det albumet vakte oppmerksomhet også utenfor Sør-Afrikas grenser, og nå er han signet til Sub Pop i Seattle, og med oppfølgingsalbum i begynnelsen av 2012. Spoek har selv kommet opp med navnet på musikken han gjør: TownshipTech – en slags house. Afro-futurism er vel fellesneveren på den afrikanske versjonen av house (?) – og Spoek gjør altså sin egen greie av det igjen. Mtv Iggy hadde i forrige uke en artikkel om nettopp TownshipTech – med overskriften: » House music’s dense, dark and weird African cousin»  (Her er det mye interessant info å hente om house kontra kwaito –  lesverdig artikkel. Jeg har jo skjønt at jeg i min villfarelse har kalt TownshipTech/house for kwaito. Men jeg burde jo ha ant uråd –  når kwaito er blitt del av offentlig norsk støttet kulturutveksling, så er det enten noe galt med kwaito’n, eller så har du ikke fortstått hva kwaito er.)

Spoek var i  Oslo  i 2009, og det er jo en del norske nettsider og bloggere som har skrevet litt om ham – som for eksempel Radiorevolt – sjekk her: http://radiorevolt.no/2010/09/anmeldelser/radio-revolt-anbefaler/uke-36-spoek-mathambo-mshini-wam/ .

Jeg oppdaget Spoek Mathambo gjennom videoen til sporet «Control» – en versjon av Joy Divisions «She’s lost control». Den videoen er nemlig regissert av Pieter Hugo, en sørafrikansk fotograf som blant annet har laget en bok om Nollywood, som jeg liker veldig godt – og ergo har  jeg fulgt med litt på hva Mr. Hugo driver på med. Og hvis man tar Pieters hang til surrealistisk dramaturgi, svart realisme og sans for vodoo a la Nollywood,  og blander med Spoeks egen uttalelse om musikken han gjør : «I think the society is so dark and dense and weird, so that it’s not this happy-clappy energy. That’s not how we get down. It’s more aggression and angst. We have some of the highest murder rates and rape rates in the world. There’s a lot of tension in society.”  – så får man følgende resultat:

Det er en musikkvideo du får lyst til å se mange ganger. Og man trenger ingen innføring i verken Nollywood eller sørafrikansk township-virkelighet for å like den. Og man trenger ikke å tolke noe som helst. Best rå. (den er filmet i Langa – en av de eldste township’ene her i Cape Town. Og barna i videoen tilhører en lokale dansegruppe – ved navn Happy Feet, av alle ting)

«Control» har fortsatt cred hos Mahala også, i den grad det er noe som helst relevant. Og Mahala forklarer i sitt karakterdrap av Die Antwoord om hvorfor Spoek Mathambo er så mye, mye bedre. Artikkelen – og den er lang – finner du her: Spoeked.

Og ellers? Tja – jeg tenker vel som så at Die Antwoord er Generasjon Ironi og Spoek Mathambo er Generasjon Alvor. Og det er tid for alvor nå. Die Zeitgeist.