Lady Gaga er død

Og mens VG Nett har som overskrift at en eller dame  i «Skal vi danse» har fått veldig mange poeng i dansestilen Quickstep, og Dagbladet har den samme nyheten – så kan det meldes her fra Sør-Afrika, der ingen, absolutt ingen, er interessert i norske «Skal vi danse»,  at Lady Gaga er død.

I alle fall i henhold til den nyeste videoen til Die Antwoord, som kom ut for et par dager siden.

Historien er som følger:

Altså – Lady Gaga skal ha konserter i Sør-Afrika neste år. Dama har vel tenkt at hun trengte noen kule local warming-up acts, og spurte Die Antwoord om de var interessert i jobben.

De tok på sin side henvendelsen som en fornærmelse. For det første synes Die Antwoord at Lady Gagas musikk er annenrangs. Så det å bli spurt om å være oppvarmingsband for henne er i seg selv er en fornærmelse og nedgradering. Og så har de ikke noe til overs for vestlige artister som kommer til Sør-Afrika. Eller til Afrika generelt. Og så vil de gjerne være stjernene selv.

Så da laget de denne videoen – som et svar, ettersom det å svare er det Die Antwoord er forpliktet til, for å leve opp til navnet. Fatty Boom Boom, heter den.

Dette likte ikke Lady Gaga. Verken videoen eller tittelen. Sistnevnte fordi hun visstnok har lagt på seg i det siste, og  tittelen henspeiler på dette, men mest fordi hun blir tatt livet av i videoen, etter å ha oppført seg som en idiotisk vestlig turist og dernest født en reke i Johannesburg. Og for å forstå noe som helst av dette må du ha sett  filmen District 9, sett litt av andre ting Die Antwoord  har gjort, og kjenne til begrepet zef. (Og gjør du alt dette, så ser du antakelig ikke på «Skal vi danse» – så hvorfor  har jeg i det hele tatt nevnt dette programmet??)

Og så ble det litt  twitter-krig mellom Die Antwoord og ladien.

Hun skrev:

“i fink u freaky but you don’t have a hit. hundred thousand tickets sold in SA. #thatmyshit,”

De svarte:

“lady… even tho u r ‘larger’ than us… we still cooler than u… plus we don’t have prawns in our private parts.”

Opplagt: Die Antwoord vant den krigen. Og i kjølvannet av dette masse skriverier og uttalelser fram og tilbake på ymse nettsteder rundt om i verden. Die Antwoord Lady Gaga er det nye å google.

Her har du videoen: Lady Boom Boom

Og  mens jeg skriver dette melder VG og Dagbladet at Vebjørn Sand er ute av «Skal vi danse».

_____________________________________________________________________________

Og om Die Antwoord leser du her, for eksempel – eller her. Og District 9? Du må rett og slett bare se den filmen.

Om å elske trekkspill

Denne bloggposten skal handle om å elske trekkspill.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om Die Antwoord og deres nye album – Ten$ion – eller det vil si, hypen og styret rundt. For om selve albumet er det påfallende stille her i Sør-Afrika, så langt jeg har klart å følge med. Noen mener at gruppas eget ekstreme fokus på image har gjort dem uninteressante reint musikalsk. Irrelevante, rett og slett. Mens debatten om hvorvidt dette er performance eller ikke, om hvor ekte zef dette egentlig er, fortsetter til en viss grad, pluss at det er noen opphavsrett-kontroverser. Og slik går nå dagan.

Men jeg tror jeg i stedet forteller om litt ekte hvit afrikaans underklasse. Litt ekte zef. Ingen hype, ingen performance, ingen ironi, ingen sarkasme, ingen tabuer, ingen sjokkerende videoer. La oss dra på besøk til Dan Malan, som bor i en ombygd husvogn på Ou Skip Caravan camp i Melkbosstrand, langs N7 nordover fra Cape Town. Les videre

TownshipTech

Mahala erklærte nylig at Die Antwoord «is so February 2010». Denne opplysningen var ikke noen headliner, som man kanskje skulle tro, siden det dreier seg om tidenes største eksportartikkel for sørafrikansk musikk. Det ble nevnt nærmest i en bisetning, som en unnskyldning for at de trykket et bilde av en vegg der et bilde av Ninja (fra Die Antwoord) henger. For Mahala – som seg hør og bør for et undergrunnsblad for alternativ populærkultur – har ikke befattet seg med Die Antwoord på veldig, veldig lenge – bortsett fra en skikkelig slakt i mars i år.  Karakterdrap, kan man vel kalle det. Kommer tilbake til det seinere.

Det som har cred nå for tida i sørafrikansk musikk, er Spoek Mathambo. Les videre

Oppdatering fra Zef-land

Die Antwoord har sluppet sin første ekte cd – $O$ – og med ujevn mottakelse. NRK Lydverket regelrett slaktet den, som i sin tur har avstedkommet en viss debatt om hva som er vitsen med anmeldelser. Men det synes å være en slags enighet om at Die Antwoord har skapt en ny sjanger med sin zef-rave – og så er det bare tiden som vil vise om Die Antwoord i så måte egentlig bare fungerer som et oppvarmingsband. Alt altså i følge www.nrk.no/lydverket.

En annen anmelder – fra den afrikanske radiostasjonen Sonic Africa, som sender fra Warsawa (!), har skrevet en veldig en kort oppsummering: Les videre

Die Antwoord: Bilkræsj-musikk

I think our style of music is like … we make carcrash music. Like when there’s a carcrash, everyone looks. It’s like, kids dancing in the rain, no-one’s really paying that much attention. But when there’s an accident everyone’s checking it out, so that’s our style.

Sitatet tilhører Yo-landi Vi$$er i Die Antwoord, knyttet til gruppas intervju med Xeni Jardin etter en opptreden på Coachella-festivalen tidligere i 2010. Jeg har ikke særlig mye greie på amerikanske musikkjournalister eller amerikanske musikkfestivaler – men har fått med meg at både journalisten og festivalen er store ting, særlig dersom man skal dømme etter alle skriveriene knyttet til nettopp dette intervjuet. Uansett – har du 20 minutter eller så til rådighet, så er intervjuet vel verdt å få med seg.

Les videre

God stemning og den afrikanske ekstase

Da jeg startet Isandi for en del år siden  – som altså selger håndverksprodukter fra det sørlige Afrika – så dukket det opp en reaksjon blant en del Afrika-kjennere som jeg ikke hadde forventet. De følte seg tydeligvis litt truet over at «deres» Afrika skulle være tilgjengelig for hvermannsen i Norge, og etter kommentarene å dømme var det sånn at de nærmest ønsket at Isandi ikke skulle lykkes, at vi ikke skulle klare å selge disse tingene. Selv om de kom fra deres – og mitt – elskede Afrika. Og jeg har brukt adskillig energi opp gjennom årene på å høre på folk som kan fortelle meg at visstnok selger Isandi fine ting, men selv har de mye finere ting fra Afrika. Som de dessuten har kjøpt mye billigere. I Afrika.

Når du driver med handel, så har kunden alltid rett. Så trikset for å dem til å slappe av, er simpelthen å være helt enig med dem: Ja, det er strålende at du vet om finere ting enn hva Isandi har, og så veldig hyggelig at de fineste tingene er hos deg selv, og enda bedre at du kjøpte dem billig  i Afrika og slapp å legge igjen penger hos Isandi og betale moms til den norske stat. Neida, jeg vet at du bidrar nok som det er gjennom ditt ektefølte og ærlige engasjement for Afrika, og at dette med trade not aid får gjelde noen andre enn deg. Jada, jeg vet at du jobber med alvorlige problemer i Afrika. Neida, de problemene kan ikke løses gjennom kjøp av afrikanske gardiner.

Min dyrekjøpte erfaring er: La aldri noen føle at du tar Afrika fra dem.  For da blir det dårlig stemning. Og med dårlig stemning blir det lite handel – og da hjelper det jo ikke at du har verdens fineste Afrika-varer å selge.

For – gjør det egentlig så mye at folk får føle at de kan beholde sitt Afrika? Uansett er det ingen av oss som sitter på sannheten og den fulle oversikten over Afrika. Og noen ganger var – og er – det jo til og med sånn at de som følte for å kommentere Isandis vareutvalg faktisk visste om finere ting enn det jeg hadde klart å oppspore.

Så etterhvert er jeg blitt litt avslappet på det der. Og alt blir så mye hyggeligere når skuldrene kan være litt senket.

I forbindelse med fotball-VM så er det opprettet en blogg i regi av Fellesrådet for Afrika/SAIH (Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpeorganisasjon). Den leser du her. Ambisjonen for bloggen er det ikke noe i veien med – her er hva den tar mål av seg å være:

VI VIL med dette bidra til en så bra dekning som mulig av det første verdensmesterskapet til å bli spilt på det afrikanske kontinentet. Med bra mener vi ikke nødvendigvis positiv, men kunnskapsrik, kritisk, nyansert og i henhold til de samme kvalitetskriteriene som skal gjelde for journalistikk overalt, i verden som i resten av Norge.

DERFOR TILBYR Fellesrådet og SAIH gjennom denne portalen med kildetips og råd for journalister som skal dekke fotball-vm, samt bakgrunnsstoff om mesterskapet, vertsnasjonen og andre tema vi mener er relevante. Dessuten vil vi bruke denne bloggen til å diskutere hva som er bra og dårlig journalistikk, hvordan fotball-vm dekkes og hva det betyr.

På nettsiden er det listet opp en del kilder, som antakelig er ment for journalister som skal skrive om fotball-VM. Jeg vet ikke om disse kildene blir brukt så mye, noe sier meg at de blir i allefall brukt mindre enn forventet  – for det virker rett og slett som om Fellesrådet/SAIH er litt såra og skuffa. Folk bruker andre kilder enn det de har funnet fram, og er opptatt av andre saker – kjøper andre Afrika-varer, rett og slett. I Afrika. Så noen er i ferd med å ta Afrika fra dem.

Bloggen begynte som en slags kildebank, men er nå gått over til å være overvåkning, som er ordlyden Maren Sæbø –  redaktøren for bladet Verdensmagasinet X , utgitt av blant annet nettopp Fellesrådet/SAIH – bruker i sitt velformulerte angrep på Dagbladets VM-bloggende gladgutter – » Sportsjournalister på bistandssafari«. Den eneste norske avis som har fått godkjent fra VM-bloggen  så langt, er Vårt Land. Vårt Land er som kjent mer enn gjennomsnittlig opptatt av Afrika, så dette er kanskje ikke noen bombe. Og både Vårt Land, Verdensmagasinet X og VM-bloggen rekrutterer vel strengt tatt lesere fra samme bistandsinteresserte miljø. Så det er vel kanskje av begrenset interesse for oss andre med sånne intern-karakterer?

Men tilbake til Dagbladets blogg og avisas VM-dekning. Jeg skal ikke mene så mye om verken kaffekopp som innsamlingsaksjon eller ballbinger her og nå – bortsett fra at Afrikas problemer skyldes i hvertfall ikke at det er for mange ballbinger for unger. Samtidig som det heller ikke er løsningen. Men jeg tror at prosjektgruppa for Fellesrådet/SAIHs VM-blogg må ha glemt at de tilhører en veldig liten del av Norges befolkning: De som forholder seg til Afrika gjennom rapporter og forskning og workshops. Ikke noe galt med det – men jeg tror at for de fleste oss såkalte «vanlige» nordmenn som både hører om og kommer til Afrika, så er møtet først og fremst visuelt og sanselig. Også for journalister. Selvfølgelig også for journalister.

Jeg skulle for noen år siden være innleder i  Studentersamfundet i Trondheim. Tema var «Et annerledes Afrika» dvs. «annerledes» i betydningen «positiv». Sammen med meg var en annen innleder, som skulle snakke om «Den afrikanske ekstase», som han hadde studert, jeg tror det nærmest var på doktorgradsnivå. Så det var ikke mangel på kompetanse. Men mens vi stod der og tørrtente litt, så oppdaget jeg at karen hadde manus. Og jeg tenkte med meg selv: Man kan jo ikke snakke om den afrikanske ekstase med manus. Dette må jo gå galt.

Og det gikk galt. Og jeg scoret flere poeng enn jeg strengt tatt fortjente, bare fordi jeg skjønte bedre at «Et annerledes Afrika» formidles mer troverdig på alle andre måter enn via et ferdig manus.

Det er en slag ekstase, på godt og ondt, i Sør-Afrika for tida – men jeg finner ingen kilder på VM-bloggen, som visstnok er del av «Norges beste Afrika-portal»,  som formidler dette. Jeg tenker ikke her på kilder i form av forskningrapporter og annet «kvalitetssikret» materiale, men kilder som viser det folkelige – og noen ganger fullstendig politisk ukorrekte Sør-Afrika. Hvor er kulturlinkene, humorlinkene, såpeserie-linkene, motelinkene, kjendislinkene – og hvorfor i all verden har ikke VM-bloggen tipset om Die Antwoord? Og hva med litt bilder, rett og slett?

Etter å ha sjekket kildene på http://www.vm.afrika.no – der  man framhever særlig forskningsrapporten «Player and Referee – Conflicting Interests and the 2010 FIFA World Cup», utgitt av Institute for Security Studies,  med sideantall 236 –  skjønner jeg  veldig godt journalister som finner det mer artig og spennende å referere til samtaler med gartnere, hushjelper og sjåfører. Kjære forvaltere av Norges beste Afrika-portal, hadde dere virkelig trodd noe annet? (Og dessuten – ingen steder i verden er gartnere, hushjelper og sjåfører mer artig og lærerikt å snakke med enn i Sør-Afrika. Og min erfaring er at det er altfor FÅ nordmenn på besøk i Sør-Afrika som snakker med gartnere, hushjelper og sjåfører)

Nevnte VM-blogg overvåker også min lille ubetydelige blogg – og jamen ble de ikke litt sinte på meg også – fordi jeg skrev at vuvuzelaenes folkelige engasjement ikke var funnet relevant når man skulle oppsummere den norske debatten rundt «nye bilder av Afrika» («nye» i betydningen «positive «). Du leser om dette her (For øvrig – greitt å få med seg: I norske debatter der ord som  «annerledes» og «nye» kombineres med ordet Afrika, så betyr disse ordene  alltid «positiv».)

Og etterpå har de overvåket meg videre – blant annet har de hørt (eller lest) morgenkåseriet mitt om Afrikas stemme – og jeg tror også de leser dette jeg skriver nå.

Så da vil jeg benytte anledning å si til dere som er involvert i Fellesrådets/SAIHs VM-blogg:

Slapp av. Senk skuldrene. Det er ikke så farlig. Vi tar ikke Afrika fra dere. Vi synes dere er ok. Vi synes det er bra at dere står på, og vi innser at dere må overvåke oss som bruker andre kilder enn dere.

Så derfor et godt råd fra en som har prøvd å selge Afrika i en del år: Pass litt på stemningen. Ellers så får dere ikke solgt en eneste vare.

Og et annet råd: Våg å slippe manus.

Da gjenstår vel bare et aldri så lite bilde. Tror jeg velger en protea-blomst, som igjen er en fynbos, botanisk familie som kun finnes i Cape-provinsen. Og blomstrer nå for tida, på trær og busker. Veldig, veldig pen.

________________________________________________________