Jeg glemmer alltid å fortelle det – hva Vondeling Optel Craft betyr. Vondeling er jo navnet på landsbyen – opprinnelig en togstasjon – og navnet betyr noe så uvanlig som «hittebarn«. Da håndverksgruppa i Vondeling startet opp, fant de selv på sitt navn: Vondeling Optel Craft. Optel betyr å bli plukket opp – så navnet betyr altså noe sånt som «hittebarnet som er blitt plukket opp gjennom håndverk».

Det er jo litt svulstig, på en måte – litt vel løfterikt, liksom – og det er vel derfor jeg ikke har snakket så mye om navnet. For Vondeling Optel Craft er i god tradisjon i så måte – det er ofte voldsomme ambisiøse navn på håndverksprosjektene her i det sørlige Afrika, som igjen viser hvor mye man tror på det man gjør når man starter opp. Jeg har sett mange sånne navn opp gjennom årene: «håp gjennom hardt arbeid», «tro på deg selv», «framtiden er vår» , «gi aldri opp».

Og det er ekstra stusselig og nitrist når navn og virkelighet viser seg å ikke gå i hopes. Som mer er regelen enn unntaket, dessverre.

Men tilbake til hittebarnet som er plukket opp. For noen år siden, da samarbeidet med Vondeling Optel Craft startet for mitt og Isandis vedkommende, så satt vi og snakket om hvordan vi kunne presentere Vondeling-historien utad. Og så kom noen opp med ideen om å kalle det hele for en englefabrikk.

Og slik ble det. Englefabrikken i Karoo. Karoo Angel Factory. Karoo Engele-fabriek. Og vi bestemte oss for å begynne historien om Vondeling hver gang den skulle fortelles – enten på norsk, engelsk eller afrikaans – med setningen: «Det er en englefabrikk i Karoo». Åå, vi syntes det var fint!

Men dette var jo noen år siden. Og det var vel bare noen veldig få av oss som tenkte at dette hittebarnet var noe helt for seg selv. Først og fremst fordi ingen andre visste om Vondeling, selvfølgelig. Og andre påpekte at dette var  for spesielt, og kunne ikke helt forstå hvorfor jeg, som etterhvert er nokså erfaren med håndverksprosjekter, var så overbevist og begeistret. Lærer hun aldri?? Greitt nok å være fascinert av absurde steder, begeistret for grasrot og ha store tanker om hva håndverksproduksjon kan utrette av mirakler – men det får da være måte på.

Jeg husker jeg skrev et langt kundebrev til Isandis kundenettverk da jeg kom hjem fra første besøk til denne avsidesliggende landsbyen. Jeg hadde aldri i mitt liv sett noe liknende, og måtte ganske enkelt dele mine opplevelser og inntrykk. For her satt en gruppe mennesker langt ute i ødemarken, totalt glemt og neglisjert av storsamfunnet, uten strøm og kommunikasjon, og absolutt ingen av de fascilitetene som man tenker en landsby i Sør-Afrika på denne siden av apartheid skal ha. Det fantes ikke et eneste skilt som viste hvor Vondeling lå, og landsbyen fantes ikke på noe kart. Men noen mennesker på dette rare stedet hadde nettopp startet et håndverksprosjekt, som attpåtil var den eneste arbeidsplassen i landsbyen: I en nedlagt bitteliten kirke satt de og strikket og heklet verdens vakreste engler i ståltråd. Jeg husker jeg skrev noe sånt som: «Det er fort å tenke at slike steder som Vondeling ikke har noen eksistensberettigelse. Det er for lite, for håpløst, for vanskelig.»

Og så har det da gått noen år – og Vondeling Optel Craft er blitt Isandis største leverandør, for 3. år på rad. Og etterspørselen har ikke avtatt, tvert i mot.  Og derfor – hver morgen, mandag til fredag, fra midten av januar til slutten av november, går en liten gruppe mennesker ned til kirken og lager engler, som sendes til den andre siden av kloden.

Det manglet ikke på advarsler og dommedagsprofetier da de startet – med til dels aktiv motarbeidelse av  byråkrater og den politiske ledelsen i Willowmore, nærmeste by – og også på regionsnivå. Nok et prosjekt som er dømt til å mislykkes, pengene regjeringen har satset her, er bortkastet – og disse naive utlendingene som kommer på besøk og kjøper inn, de kommer nok ikke igjen.

Men det opplukkede hittebarnet fortsatte å lage sine engler, og disse utlendingene kom stadig tilbake, det kom media på besøk, inflight-bladet til South African Airways skrev om dem, et fjernsynsteam fra Pretoria har laget en dokumentar, og jamen også ble det holdt konsert i Vondeling, med norske musikere som visstnok attpå til var berømte, ryktes det om – og det ble årlig sendt ut over 10.000 engler fra den lille landsbyen. Han som fraktet disse englene ut fra Vondeling tjente gode penger, og på postkontoret i Willowmore ble det betydelig mer aktivitet med alle eskene med engler som skulle sendes videre . Og stadig ble folk i Willowmore stoppet av turister som hadde hørt og lest om englefabrikken og lurte på hvor Vondeling var. Og i selve Vondeling begynte man å få bedre råd, man kjøpte seg nye klær og ting som man ønsket seg og trengte, barna kunne få gode sko og fine klær og gaver til bursdager, man unte seg litt god og variert mat, og man synes i det hele tatt at man kunne gå med rak rygg når man var i Willowmore for å handle inn den ene gang i måneden.

Lokalmyndighetene begynte å skjønne at det var i Vondeling det skjedde. Og tenkte vel som så at her gjelder det å hive seg rundt, slik at man kan ta litt ære for suksessen. Så for noen få måneder siden begynte ting å skje i Vondeling.

På veldig kort tid er det kommet opp 17 kommunale hus i landsbyen, knyttet til eksisterende boliger, som stort sett består av skur. Husene er små ferdighus med 2 rom, med vinduer og dør  – de er vanntette, med ordentlige gulv, tak og vegger. Et av de kommunale husene skal brukes som klinikk. Ikke det at de har noen sykepleier eller lege i Vondeling, men det finnes en ambulerende helsetjeneste i regionen. Og nå kan denne helsetjenesten stoppe i Vondeling også. Og et av husene er blitt Vondeling Optel Crafts kontor, kantine og lager. Så slipper de å spise der hvor de også sitter og lager engler. Og det første elektriske lyset kom til Vondeling for et par uker siden. Kommunen har testet ut solcellepanel i en av boligene – og virker dette bra, så skal alle få. Det skjer ting i Vondeling nå. Endelig.

Nå må det sies at det er en smule politikk i denne rivende utviklingen. Heldigvis, må man jo si. Det var nemlig kommunevalg i mai, og Vondeling, som hittil hadde vært så utafor at de til og med ikke tilhørte noen kommune, men var under administrasjon av regionen – skulle nå bli del av Baviaans kommune, der Willowmore er hovedsete. Og i Baviaans kommune vant DA – ANCs rival. ANC – regjeringspartiet – har etterhvert fått massiv kritikk for manglende levering av basale tjenester til landets fattigste – og dette feltet er da blitt DAs inngang til å kunne nå den fattigste delen av befolkningen, som tradisjonelt stemmer ANC.  Så DA-ordføreren i Baviaans har sett sitt snitt til å promotere DA som et parti som virkelig bryr seg om de fattige – gjennom å gjøre Vondeling til  «text book example». Dette er den samme ordføreren som for noen år siden dømte Vondeling Optel Craft nord og ned. Men det var før landsbyen ble «hans».  For han skjønner nå at turister, media og beslutningstakere kommer til å fortsette å komme til Vondeling – og til Willowmore. At Vondeling generer ære og berømmelse – og turistinntekter – til Willowmore.

Og kronen på verket er at Vondeling endelig er satt på kartet, i form av et veiskilt. Og ikke et vanlig veiskilt – men et skilt for turistattraksjoner, satt opp  av Baviaans kommune. Skiltet er splitter nytt, og vi var helt uforbredt på synet som møtte oss da vi kom kjørende inn i Willowmore seint tirsdag ettermiddag. Jeg mistet munn og mæle, rett og slett. Her er skiltet –  og bildet viser samtidig et sammendrag over Willowmores turistattraksjoner: Et gammelt fengsel, en historisk kirkegård – og på toppen troner: Karoo Angel Factory.

Et hittebarn er plukket opp. Og det startet med noen håndlagde engler.