Jeg har nettopp kommet hjem til Cape Town fra en uke i Dar es Salaam.
Erik flytter til Dar es Salaam om ikke så lenge. Og jeg flytter etter noen måneder seinere. Formålet med turen var å forberede meg litt på hva dette vil dreie seg om: Å skulle bo (i allefall innemellom) i Dar es Salaam, Tanzania.
Jeg likte Dar es Salaam umiddelbart. Så dette er noe å se fram til.
Men det er mye å gruble over.
Her er noe av det: (mer…)
Mahala erklærte nylig at Die Antwoord «is so February 2010». Denne opplysningen var ikke noen headliner, som man kanskje skulle tro, siden det dreier seg om tidenes største eksportartikkel for sørafrikansk musikk. Det ble nevnt nærmest i en bisetning, som en unnskyldning for at de trykket et bilde av en vegg der et bilde av Ninja (fra Die Antwoord) henger. For Mahala – som seg hør og bør for et undergrunnsblad for alternativ populærkultur – har ikke befattet seg med Die Antwoord på veldig, veldig lenge – bortsett fra en skikkelig slakt i mars i år. Karakterdrap, kan man vel kalle det. Kommer tilbake til det seinere.
Det som har cred nå for tida i sørafrikansk musikk, er Spoek Mathambo. (mer…)
På tide med litt Nollywood igjen, denne gangen med sang og dans. Og et aldri så lite hint av Bollywood. Etterhvert blir lyden også bedre. Og melodien er veldig nynnbar og hyggelig, omgivelsene så idylliske og danserne så glade. I det hele tatt – en liten gladsak – når man ser bort fra sangens veldig klare beskjed: You piss me up. Go, I don’t want you.
Noen ganger er det greitt å få litt perspektiver. Bokstavelig og billedlig talt. Her er en liten sak som viser hvordan det har blitt bygget i deler av Luanda siden år 2000 og fram til i dag. Det er sånn informasjon man finner på Google Earth – det er bare å laste ned bilder – og så sette det hele sammen. Ikke gjort i en håndvendig, akkurat – men faktisk ganske interessant å kikke på, dersom man har sansen for kombinasjonen satelittbilder og utbyggingstempo i en av Afrikas hurtigst voksende økonomier. En smal interesse, må man vel kunne si – jeg innrømmer det.
(mer…)Det var vel sånn rundt 1997 at jeg kom borti Nollywood for første gang. Det var i Namibia, og president Sam Nujoma – som på den tiden også hadde tatt på seg jobben som informasjonsminister, inkludert jobben som over-kringkastingssjef for NBC – Namibian Broadcasting Corporation – hadde bestemt at nå måtte det vises mer afrikansk produsert fjernsyn, istedet for disse amerikanske b-seriene og gratisprogrammene fra Vesten. Det dukket opp underlige og langtekkelige spillefilmer – som jeg mener å huske var fra Burkina Faso – men i ettertid har jeg tenkt at de muligens heller var fra Nigeria. Uansett: Jeg slo av tv’n umiddelbart. Dette var for dårlig, for irrelevant, med ørkesløse lange samtaler uten at noe skjedde. (mer…)
Craftprat 