Og NÅ om Die Antwoord.

En venn av meg viste meg i februar i år noen YouTube-klipp av en ny musikkgruppe i Cape Town – Die Antwoord. «It’s radical», sa han – som jo er et standard engelsk uttrykk her i Sør-Afrika for noe oppsiktsvekkende. Men det er ikke bare oppsiktsvekkende, det er virkelig radikalt.  Og siden den tid har jeg fulgt litt med på Die Antwoord – og jeg er ikke den eneste. Pr dato har haugevis av millioner sett deres videoer, og for tida er Die Antwoord Sør-Afrikas største kultur-eksportartikkel. Og som før nevnt – i utgangspunktet ikke helt i målgruppen for NRK P2 Jungeltelegrafens lyttere og konsert-gjengere på Oslo World Music Festival – selv om det er fra Afrika.

Die Antwoord er såkalt zef – som best kan sammenliknes med hva vi kaller «white trash». Og det er det som gjorde at jeg rota meg bort i hippe Soweto i forrige blogg-innlegg. For zef finnes ikke hipt, og det er så langt fra trendsettende som mulig i Sør-Afrika, og i hvertfall i Cape Town. For geografisk og demografisk er  Cape Town på mange måter mye ved det samme som før apartheids fall – det hippe skjer i City Bowl.  Det er ikke noe hip township a la Soweto i Cape Town, og det er definitivt heller ikke hipt på Cape Flats, der coloured-befolkingen bor, eller i de hvite fattige forstedene.

Så hva er zef? Det finnes ymse diskusjonsfora på nettet om begrepet – og som en kommenterer: Det er jo helt utrolig at afrikaans endelig har kommet med et nytt bidrag til den globale ordboka, vi er jo ellers mest kjent for ordet apartheid….

Zef  definierer en helt spesiell kultur, som utgjøres først og fremst av  fattige hvite og coloured afrikaans-snakkende folk – en slags urban underklasse. Kort oppsummert – det er  kitsch, bad taste, stygt, teit, vulgært og pinlig – og et kulturuttrykk ingen med et snev av ambisjoner ønsker å bli identifisert med. For å overføre det til norske forhold: Zef er nordmenn på fylleraid til Strømstad på Skjærtorsdag. Zef er så folkelig at det blir for mye av det gode.

I en sørafrikansk kontekst så er det jo sånn at den svarte kulturen etter apartheids fall endelig har opplevd anerkjennelse og oppsving, som preger musikk, mote, kunst og litteratur. African Renaissance var begrepet tidligere president Thabo Mbeki innførte. Den hvite kulturen har jo sin anerkjennelse – dvs. den med klare referanser til europeisk kultur, og den indiske , den jødiske og den muslimske kulturen likeså. Men så er det to grupper i det sørafrikanske samfunnet som aldri har fått anerkjennelse, mye fordi den ikke har noen røtter å vise til – og det er den urbane arbeider- og underklassen blant coloured og boere, som begge har afrikaans som morsmål. Og bare som en liten oppfriskning av kunnskapen her: Afrikaans er språket som boerne tok med seg fra Nederland, altså en slags hollandsk, som apartheid-regjeringa tvang alle sørafrikanere å ha som morsmål. Det er derfor blitt sett på som undertrykkernes språk, og Soweto-opprøret 16. juni 1976, som endret hele anti-apartheidkampen,  handlet mye om motstanden mot afrikaans. Mange trodde afrikaans ville dø ut etter apartheids fall, men det har det ikke. Språket er ekstremt rikt og uttrykksfullt, og har vist seg å være veldig seiglivet som gate- og slangspråk, og er utbredt innen kwaito (sørafrikansk rap).  Coloured og boere har altså afrikaans som morsmål fortsatt – de har jo rett og slett ikke noe annet «native language». Noen mener zef likner på kulturen i Eminem-filmen «8 Mile», men den filmen er jo blottet for humor – og zef har masse humor. Rå, riktignok.

Die Antwoord formidler altså zef – og det er bad, bad, bad. Når du logger deg på YouTube fra Sør-Afrika for å se videoene deres, så må du bekrefte at du er over 18 år – Sør-Afrika har jo alltid vært opptatt av decency og pent språk på tv. (et litt absurd fenomen, den sørafrikanske sensuren – sex og banning sensureres ganske kraftig, mens vold er ok – og det i et av verdens mest voldelige samfunn.)

Die Antwoord består av Ninja, Yo-Landi Vi$$er og DJ Hi-Tek  + div gjesteartister av alle hudfarger, størrelser og fasonger. Die Antwoord er en rap-gruppe – eller rave-rap, som de kaller det selv, men der videoene og location for videoene er like viktig som musikken. Etter sigende skal de gjøre bra sceneshow, men de startet som et internett-fenomen, ved at deres første album $O$, ble tilgjengelig gjennom gratis nedlasting på nettet.

Og det hele er 100% FAKE.

For bak Die Antwoord står først og fremst Watkin Tudor Jones, aka Ninja, som er en kjent avantgarde-kunstner, med bakgrunn i ymse rap-grupper – og også har gjort ting som å lage rare dukkefigurer for barn i filt, som naturlig del av rapgruppen MaxNormal.TV sin kunstneriske utfoldelse. (de dukkene kom omtrent samtidig som vi i Isandi drev med Shwe-Shwe Poppis, i 2007, og begge dukkene ble plukket opp av samme agent – The African Toyshop.)

I 2009 annonserte Waddy Jones at han planla et nytt performance-kunstprosjekt, der han skulle ta det folkelige i seg helt ut.  Og resultatet er Die Antwoord, som virkelig ble lagt merke til da videoen «Zef Side» ble tilgjengelig på YouTube i desember 2009, eller der omkring – og fra februar 2010 har det tatt helt av, med videoen «Enter the Ninja».  Mye er på engelsk (med afrikaans aksent) – helt klart med målsetting å komme seg utover sørafrikanske grenser og også inkludere alle ulike etniske grupper i Sør-Afrika i sitt uttrykk. Så lenge det er zef.

Alt er iscenesatt, men det kompromisses ikke på noe. For eksempel: Tatoveringene er stygge og dårlige,  men de er ekte. Og i alle intervjuer Die Andwoord gjør, så er de 100% Die Antwoord. Men det er hele tiden sånn at man ikke vet helt om de tuller, eller mener alvor. Nettet er full av diskusjoner om dette er bra musikk, om hvorvidt Yo-Landi er hot eller ikke, om hvor ekte eller hvor fake dette egentlig er, hva de egentlig mener i intervjuene sine – i det hele tatt, hva dette er som fenomen, for det likner ikke på noe annet. Og hvorfor liker vi så veldig å se på det pinlig folkelige og vulgære, er det KUN for å le? En fransk kommentator skriver at Die Antwoord er for tida verdens beste performance-kunst.

Man kan kanskje oppsummere at hensikten med Die Antwoord er at zef skal få anerkjennelse som kulturuttrykk. Eller som Ninja sier i «Enter the Ninja»: «they told me I was a loser, but look at me now – I am on the interweb.» I den grad Die Antwoord har noen hensikt. Vi vet jo ikke. De bare er. På interweb. (for de som ønsker å analysere mot mer norske fenomener – man kan helt sikkert finne paralleller i Paradise Hotel og Rikingen og ymse realityshows, om dette med «but look at me now – I am on the interweb». Forskjellen er at Die Antwoord er  fake og regissert av hovedpersonene selv, samtidig som diskusjonene på nettet om gruppa overhodet ikke er det .)

Da gjenstår det vel bare å se videoene!

For nybegynnere anbefales:

Først Zef Side:

og så Enter the Ninja:

og for de som er mottakelige for det ytterst vulgære – Taxijam – som krever bekreftelse på 18-årsgrense.

og har du god tid, så er det vel verdt å få med seg et av intervjuene med gruppa (her:Yo-Landi og Ninja):

Ja, og helt til slutt – Die Antwoord betyr  «svaret». Og hva «Wat Kyk Jy» betyr? «Hva glaner du på?». Visstnok det siste du hører blir sagt før du blir slått ned, dersom du har forvillet deg inn i en zef-bar.

En hel nettside er nå dedikert zef-kulturen, og den heter selvfølgelig: http://www.watkykjy.co.za. Men du må kunne litt afrikaans for å få utbytte av den… altså egentlig kun for zeffere, og ikke for oss kikkere og wannabees, og som ikke vet om vi egentlig synes dette er kult, men som ser på Die Antwoord bare fordi alle andre kule gjør det. Wat Kyk Jy?

Jeg oppdaget forresten nå at Svaret skal spille på Roskilde 4. juli. Og etter all denne analyseringen så kan det jo hende at Die Antwoord er som skapt for Jungeltelegrafen og Oslo World Music Festival.

_______________________________________________

se også: Die Antwoord: Car-crash music , Oppdatering fra zef-land