Jeg må vel sies å ha vært et såkalt positivt element i min oppvekstby Larvik. Et syngende og gitarspillende sådant. Det hendte at jeg ble spurt om å spille og synge for de eldre på aldershjemmet og sykehjemmet, som jeg jo selvfølgelig gjorde. Men var veldig lite veltilpass med den ekstra oppdragsbeskrivelsen jeg ofte fikk: «Det ville være fint om du også kunne gi si dem noe til trøst».  Og oversatt betydde det at jeg skulle si noe trøstende ved å kjøre fram Jesus. Og det stemte dårlig med mitt bilde av Jesus. For meg har Jesus aldri vært til trøst, men tvertimot en inspirasjon til opprør.

Og av den grunn har jeg jo aldri likt gospelmusikk, fordi gospel får jenter til å bli forelska i Jesus, som om han var en eller annen popstjerne med erotisk appell. Jeg synes rett og slett det er komisk å se og høre på. Og så litt trist,da. For de som faktisk er forelska i Jesus. Spør du meg, så er Prince den eneste som har klart å gjøre noe stilfullt i så måte ut av gospel-sjangeren. Så jeg holder meg fortsatt til opprøreren Jesus, og lar Prince ta seg av gospelen. (mer…)