Sommeren er for meg ikke så mye tradisjonell ferie, fordi jeg egentlig ikke kan ta helt fri. Men det fine med sommeren er at den byr på mer bekymringsløshet. Det er noe med lyset – særlig lyset – men også gode temperaturer, når man er heldig – som gjør at man senker skuldrene mer enn vanlig. Det er færre bekymringer.

For jeg er en som ikke er så flink til å leve bekymringsløst. Det handler mye om personlighet, tror jeg – og det handler om jobben min. Når man nå en gang har bestemt seg for å tro på at verden skal bli bedre for alle, samtidig som man vet at de som har, stadig får mer, og at de som ikke har, får stadig mindre – så har man egentlig sagt farvel til et bekymringsløst liv.

Men altså, sommeren er tid for bekymringsløshet. Men ikke sommeren 2020. Det skyldes selvfølgelig covid-19 og hvor hardt viruset har rammet og fortsetter å ramme Sør-Afrika – og også Namibia. I sommer har jeg fulgt med på de daglige statistikkene og nyhetene fra Sør-Afrika om situasjonen – med klump i magen hver morgen når jeg har klikket på nettstedene med disse statistikkene og sjekket siste meldinger fra venner i Sør-Afrika. Hvor ille har det blitt siden i går? Har noen jeg kjenner tapt kampen mot viruset? Og når kommer nyhetene om at viruset har nådd de avsidesliggende Englefabrikk-landsbyene? Og hvordan skal vi klare å kompensere for at englemakernes forsørgerbyrde har økt, fordi de er de eneste i landsbyene med inntekt? Og tenk om ingen av butikkene bestiller engler, fordi de har gått konkurs?

Sommeren 2020 har vært full av bekymringer.

Når jeg skriver dette, så ser det ut til at smittekurven er i ferd med å flate ut, og man tror også at de hardest rammede lokalsamfunnene nå har vært gjennom det verste. Så langt. 633.000 er rapportert smittet, 14.563 er døde, 555.000 er blitt friske, og det har vært gjennomført 3.750.000 tester.

Covid-19 har vært brutalt for Sør-Afrika på alle områder, både for enkeltindivider, lokalsamfunn og nasjonen  – både helsemessig, sosiologisk, økonomisk og politisk. Pandemien har bekreftet det man allerede visste – at det sørafrikanske samfunnet er gjennomsyret av korrupsjon og kneler under dårlig styresett og konflikter på alle nivåer og i alle politiske partier.

Og midt i dette katastrofale: Det sørafrikanske hverdagslivet fortsetter.  Og fortsatt synger og danser Sør-Afrika.

Særlig det siste. For opp i alt dette har landet fått en ny nasjonal-hymne – Jerusalema – som vel kan klassifiseres i den for oss noe uvanlige musikkkategorien «house gospel».

Historien er som følger:

Master KG er en 24-årig geni-erklært musikkprodusent fra Limpopo-provinsen, uten formell musikkbakgrunn – men med en allerede legendarisk teft for gode melodier. (jeg har nylig lest en kjempelang artikkel hvor skribenten analyserer hans catchy, men enkle melodier som like geniale som Frank Sinatras «New York, New York». Nåvel, intet mindre). På tampen av 2019 gav Master KG – eller Kgaogelo Moagi, som er hans egentlige navn –  ut låta Jerusalema, med artisten Nomcebo som vokalist. Jerusalema ble fort en megahit i Sør-Afrika, den vant ikke konkurransen om årets sommerlåt, (som kjent er det sommer der, når vi har vinter), men den ble den desidert mest spilte.

Det kom selvfølgelig en video med låta – og det var denne videoen som ble opptakten til det som hendte videre. Videoen er filmet i en av township’ene rundt Johannesburg, og viser masse ulike folk som danser på sin måte til musikken. En slags «dance challenge», altså.

Her ser du den offisielle videoen, som ble sluppet i desember 2019:

Det tok ikke lang tid før det dukket opp nye videoer på sosiale medier av folk som danset til Jerusalema – og med videoene kom hashtag’en #JerusalemaDanceChallenge. Og da Covid-19 satte inn, ble det stadig laget flere videoer inspirert av hashtag’en, blant annet laget ansatte på et av sykehusene en egen videoversjon. Og da var det i gang – #JerusalemaDanceChallenge spredte seg fra sykehus til sykehus.

Når vi vet hva slags påkjenning helsepersonell har vært og går gjennom i forbindelse med korona-pandemien – så er det rett og slett så man begynner å grine når man ser disse videoene. Her er en fra Røde Kors-sykehuset i Cape Town:

Og hele Sør-Afrika tar #JerusalemaDanceChallenge – som for eksempel staben hos WonkiWare – Isandis største leverandør. Her ser du deres versjon:

Og det er ikke bare i Sør-Afrika at Jerusalema og har slått an – den har for lengst spredt seg til resten av Afrika, Asia, USA og Europa – bare sjekk ut de hundrevis av versjonen som ligger ute på Youtube (men ingen norske versjoner, så langt jeg har funnet – hos oss hadde vi riktignok regjeringen som danset i vei før sommeren, men det var vel ikke så mange som ble inspirert til å «take up the challenge»)

En av de virkelig store afrikanske megastjernene – nigerianske Burna Boy – er blitt med på en ny versjon  – og med det så har Jerusalema fått en afrobeat-oppdatering. (Og denne versjon ligger akkurat nå som nummer 6 på Billboard, og i august var den på inne på topp 5 på iTunes i såpass ulike land som Belgia, Bulgaria, Portugal, Burkina Faso, Tyskland og Frankrike, for å nevne noen) Snart kommer det en video til denne versjonen – og det ryktes at dette er eksplosive saker. Kanskje eksplosjonen får gjenklang helt til Norge.)

Men i mellomtida kan du jo høre Burna Boy-versjonen:

Men hvorfor ble akkurat denne sangen den nye hymnen under korona-pandemien? Det er kombinasjonen av alt, «the full package»: religiøs tekst, melodi, rytmer og dans som oser av levd liv – denne kombinasjonen som vi nordmenn ikke umiddelbart forstår kraften i.

Teksten sier: Min plass er ikke her. Jerusalem er mitt hjem. Beskytt meg, gå sammen med meg, ikke la meg bli igjen her. Jerusalema handler om håp, rett og slett. For Sør-Afrika nekter å gi opp håpet. Og derfor danser de.

Og for meg som brukte sommeren til å bekymre meg, så har #JerusalemaDanceChallenge også gitt håp, selv om jeg ikke danser. For jeg har oppdatert mitt morgenrituale: Etter å ha lest statistikkene, så ser jeg dagens Jerusalema-video.

Det holder, det.

Her er teksten til Jerusalema, med engelsk oversettelse i parents. Språket er litt uklart, sier ekspertene. Master KG selv sier det er SePedi. Andre sier det er mye zulu i linjene – jeg er melder blankt her, må jeg innrømme.

Jerusalema ikhaya lami(Jerusalem is my home)
Ngilondoloze(Guard me)
Uhambe nami(Walk with me)
Zungangishiyi lana(Do not leave me here)
Jerusalema ikhaya lami(Jerusalem is my home)
Ngilondoloze(Guard me)
Uhambe nami(Walk with me)
Zungangishiyi lana(Do not leave me here)

Ndawo yami ayikho lana(My place is not here)
Mbuso wami awukho lana(My kingdom is not here)
Ngilondoloze(Guard me)
Zuhambe nami(Walk with me)
Ndawo yami ayikho lana(My place is not here)
Mbuso wami awukho lana(My kingdom is not here)
Ngilondoloze(Guard me)
Zuhambe nami(Walk with me)

Ngilondoloze(Guard me)
Ngilondoloze(Guard me)
Ngilondoloze(Guard me)
Zungangishiyi lana(Do not leave me here)
Ngilondoloze(Guard me)
Ngilondoloze(Guard me)
Ngilondoloze(Guard me)
Zungangishiyi lana(Do not leave me here)