Morgenkåseri NRK P2 mandag 28. november.

Vi har passert 1. søndag i advent, og  over det ganske land lyser det adventsstjerner fra vinduene, i adventsstakene brenner det første lyset, og adventskalenderne er straks klare til å åpnes. Nå begynner det for alvor: Nedtellingen til jul.

Det er jo ingen overdrivelse å si at vi nordmenn har et intenst forhold til jul. Vi har egne nettforum, der man diskuterer jul året rundt – ikke de  teologiske aspektene ved høytiden, men den veldig håndfaste delen av den: Julemat, julegaver, julebelysning julemusikk, og alle andre ord som begynner med jul. Og det er ikke få. Og ikke minst er vi opptatt av julepynt. Å, som vi pynter.  Og dette er ikke ironisk ment, for vi pynter virkelig. Og fint blir det også.

Noe av julepynten i noen norske hjem er laget i det sørlige Afrika. Der ser julen ganske så annerledes ut – for der er det høysommer i desember.  Og følgelig pynter man annerledes også. Det går rykter om norsk julepynting blant dem som lager denne julepynten, særlig om nordmenns forhold til farger, eller det vil si; mangel på sådanne. Og vi mennesker er jo som vi er – når vi møter ting som er ukjent og ubegripelig i forhold til hva vi kjenner fra før, så oppstår det myter og rykter og feiltolkninger.  Basert på julepynten vår snakkes det nemlig om at nordmenn er kjedelige og mangler kreativitet og åpenhet for nye impulser og verden utenfor. Har du hørt slikt vås. Så for å redde den norske juleære så holder jeg et lite innføringskurs i norsk julepynting for dem som lager denne pynten.

Og det kurset handler egentlig bare om farger.  Om hvorfor nordmenn ikke liker gul julepynt. For i det sørlige Afrika er gul julepynt et naturlig valg, rett og slett. Sammen med sjokkrosa og oransje og turkisblått. Det blomstrer jo i disse fargene overalt på denne tiden av året – så julepynten matcher. Vakkert.

Men tilbake til kurset i norsk julepynting.

Først ser vi på bilder av Norge rundt jul. Både hvordan det ser ut når lav desembersol skinner i minusgrader, og når det er mørkt, tåkete og null grader. Som det som oftest jo er. Og så følger en kort innføring i julerelaterte gjøremål som nordmenn må gjennom før det kan bli ordentlig jul.

Reaksjonen hos kursdeltakerne uteblir ikke. Alle er enige om at når man må møte slike værrelaterte utfordringer i hverdagen, da må man ha farger som ikke gjør vondt i øynene.  For det kan helt klart avstedkomme en stress-skapende reaksjon  dersom man må ta innover seg sjokkerende farger på den tiden av året – og er det noe nordmenn tydeligvis ikke trenger, med alle sine julegjøremål, så er det mer stress.  Stakkars nordmenn – ikke utsett dem for gul julepynt – de har nok som det er før jul. Alle er enige om det.  Imidlertid – jeg  nevner at det finnes unntak: Man kan ha gul julepynt dersom denne pynten er laget av et barn som man er i slekt med, eller nært knyttet til. Men barnet må helst ikke være mer enn 5 år.  ”Strange”, er reaksjonen. «Very strange.»

Og så var det vårt forhold til fargen julerød. Mange nordmenn har jo et mer religiøst forhold til den fargen enn til selve julens innhold. For er det ikke korrekt rød, så er det bare så feil og må ikke komme innenfor husets fire vegger. Feil julerød er en fornærmelse. Dette fenomenet er vanskeligere å forklare, uten å gi kursdeltakerne en smule rett i fordommene om nordmenn. Men en vennligsinnet sørafrikaner kom meg til unnsetning:  Det er kanskje en måte å hedre forfedrene på?  Som du vet – mange av oss afrikanere bygger jo hus til våre forfedre, mens dere nordmenn da holder standhaftig ved julerødt slik det har vært siden tidenes og forfedrenes julemorgen.

Jo da.  Vi kan leve med den forklaringen, for ryktets skyld. Så hva ender håndverkerne  opp med, for å kunne passe inn i den norske jul, uten å sjokkere eller fornærme?

Ikke-fargen hvit.

De forsikrer meg om at de overhodet ikke har fordommer mot oss nordmenn på grunn av dette. Men jeg tror de synes litt synd på oss.